For lenge, lenge siden, langt, langt unna kom det store smellet, ca 13,7 milliarder år siden. Det er veldig lenge. Vi vet hva som skjedde fra rett etter det smellet. Det vet vi fordi vi kan se bakover i tid i universet. Lys som treffer oss nå ble sendt ut som en konsekvens av noe som skjedde for lenge siden. Men tilbake til tidslinja, etter ca 400.000 år ble universet gjennomsiktig. Før det slapp ikke lys gjennom universet. Lysfotonene krasjet i partiklene som svevde gjennom rommet. Men etter 400.000 år festet elektronene seg til protonene og lagde atomer (dette er sikkert veldig mye mer komplisert). Hydrogen og helium var enerådende lenge, men i store ildkuler (soler) lagde de andre atomer. Sikkert med en hel masse kaos med eksplosjoner og kollisjoner og annet drama.

Disse ildkulene med tilhørende eksplosjoner er starten på solsystemene våre.  Vårt solsystem har en sol som er ca 4,6 milliarder år gammel. Det er da planetene våre stammer fra også. Gass og materie som klumpet seg sammen på grunn av at objekter tiltrekkes av hverandre, snart hadde klumpene nok tyngdekraft, vår planet har tyngdekraft til å holde på en atmosfære av gasser som vi kan puste i. Disse planetene kvalifiserer til planeter fordi de har “ryddet i nabolaget”. Det er ikke noe annet i jordas bane rundt sola, enn jorda. På samme måte som de andre planetenes baner også er klare. Hvis du husker Pluto, så er ikke den en planet lenger, og en av hovedgrunnene til det er at den ikke har ryddet i nabolaget.

Som du sikkert vet ligger vårt solsystem i Melkeveien. Melkeveien består av mellom 200 milliarder og 400 milliarder stjerner. Altså mellom 200 og 400 milliarder solsystemer. Det blir mange planeter. Og når melkeveien er en av ca 80 milliarder galakser så kan du regne med at det finnes planeter med en god del drama.

For meg så gjør dette oss veldig små, det er mye plass og mye tid vi ikke er en del av. Men som en professor sa til meg: “Det kan hende vi har kosmisk betydning”. Men jeg tviler. Ingen kosmisk betydning. Men den dramaen du er ute etter finner du kanskje i det at vi har relasjonell betydning. Og den er her og nå uten innvirkning av universet (hvis du ser bort i fra at din tweet om nettopp universet har fått meg til å bruke en time på nevøen min. Har tenkt på deg og familien din hele tiden).

God natt, stikk ut på Gol og se på stjernene, det er mange av dem og ved en av dem sitter det kanskje en annen onkel og skriver en tekst til sin nevø som han sender ut i universet for hvemsomhelst til å lese.

Men med det som skjer ned på CERN, med LHC og nøytrinoer som kanskje går raskere enn lyset så kommer det frem flere spørsmål hos meg.

• Vil dette ha noen effekt på universets alder?
• I tilfelle hvor stor?
• Denne overlysfarten, er det dagligdags fart, eller noe de bare bruker i noen sammenhenger (show-off for fysikere)?
• Vil det si at andre partikler også kan bevege seg raskere enn vi har trodd?

Kunne godt tenkt meg en professor som kunne forklart meg dette, men det er vel for tidlig for noen konklusjoner enda. Så jeg får vente til de har fått ting på stell nede på CERN.

Så er det en liten personlig greie for min egen del. Jeg brukte masse tid på nasjonale prøver og dro alle mine elever gjennom den prøvelsen selv om det var helt forferdelig for en stor del av dem. 2/3 av dem havnet på laveste nivå i lesing. Men jeg var tro mot systemet (i osloskolen) og tvang alle gjennom. Så kom statsråden og retweetet en tweet som mente at vi i osloskolen jukset i prøvene. Hun stolte ikke på resultatene vi leverte. Det jeg hadde brukt masse tid på, det som hadde stjålet annen undervisning fra mine elever, og dataromkapasitet fra de andre elevene på skolen, det stolte hun ikke på. Jeg kunne ha droppet alt sammen og gitt elevene mine tid til det jeg (som utdannet lærer i direkte kontakt med egne elever) mente de trengte. Mitt blogg og twittersvar til henne førte til at hun blokket meg etter det jeg forstår. Osloskolen blir angrepet hele tiden for å jukse på nasjonale prøver. Sist i boka kunnskapsbløffen. Ingen tar noe særlig til motmæle der heller. Forfatteren får reise rundt og holde foredrag om hvor mye det jukses i osloskolen.

Så kommer det en ny sak der Ole Prestegarden (@presgarn) er intervjuet og avbildet i VG (bare papir). Den handler om dårlige gymsaler og få faglærte gymlærere og hvordan dette har påvirket elevenes fysikk de siste tiåra. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene VG og Ole gir i saken. Det er en tabloid vinkling som helt sikkert kan angripes på flere måter. Ude sitt kjedelig svar ligger her.

Og der er vi inne på det jeg vil si. Hvor er de tabloide folka i skolen? Hvor er de tabloide folka i utdanningsforbundet? Og hvor er de tabloide folka i utdanningsetatene rundt om i kommunene. Vi i skolen blir angrepet hele tiden. Av politikere, forfattere, aviser og resultater. Men det er ingen som prøver så på noen saftige svar. Det savner jeg.

Dette får meg til å tenke på min brors fransklærer som nektet å rett prøvene hans fordi han svarte på nynorsk istedenfor bokmål. Det går ikke an det heller.

Sånn til å begynne med så er det vel slik at det ikke skal koste noe å gå på skolen. Og det er spesielt galt å kreve slike innkjøp når det er unødvendig.

Og i et fritt marked er det galt å kreve innkjøp fra en leverandør. Vi prøver vel å komme oss unna monopolsituasjonen. Og Microsoft er ikke et selskap som trenger hjelp til å sikre seg markedsandeler.

Poenget med opplæringen er vel å lære tekstbehandling, ikke å lære bruka av word, eller lære bruk av regneark, ikke excell. Det prøver vi på vår skole å gjennomføre når vi bryter ned målene i kunnskapsløftet til lokale mål.

Vi skal også vise mangfoldet i muligheter som finnes der ute. Om vi bare lærer elevene om ms office er vi dårlige lærere. Vi må presentere gratisprogrammer og nettapplikasjoner som reelle alternativer til det vi stort sett bruker på skolen.

Skoler som krever innleveringer i spesifikke formater bør outes og stilles i skammekroken.

Zöe Handley, our resident EFL technology guru, considers the notion of the so-called "digital natives / digital immigrants" divide and whether such a divide exists between learners of English as a foreign language and their teachers. Ever since I became aware that the digital natives / digital immigrants opposition is having a negative effect on teachers’ confidence in their use of technology in … Read More

via Oxford University Press – English Language Teaching – Global Blog

Det starta med en gjennomgang av salaby ved salabys mor: Fride Bergem. Selv om jeg har vært borti salaby før var det moro å se hvor mye som lå bak, og hvor mye jobb de har lagt i det. Det er tydelig en kjempesatsning fra Gyldendals side. De har knyttet til seg masse kompetanse og folk som brenner for verktøyet. Det ser ut til å bli bedre og bedre. Jeg gleder meg til det kommer for mellomtrinnet også.

Jeg forbigår nesten A-tekst. Konstaterer at de 3 kvarterene jeg brukte der er nok. Fint verktøy, men presentasjonen kunne det vært jobbet mere med.

Siden jeg prøvde å holde meg unna alt som hadde med fronter å gjøre ble neste sesjon “Digital klasseledelse” med professor Arne Krokan (@arnek på twitter og blogg). Dette var mest mynta på ungdomstrinn og vgs, men det var spennende å høre tanker om hva neste (denne?) generasjonen med elever bør gjøre med undervisning og organisering av undervisning. Han nevnte også de digitalt innfødte (diskutert her og her av meg, og springer ut herfra) og hvordan deres hjerne er forandret i forhold til oss digitale innvandrere. Spørsmålet som jeg sitter igjen med er hvor tidlig i skoleløpet vi bør legge om undervisningen til de nye elevene?

Men så til rosinen i pølsa, prikken over i’en, le piece de resistance, altså dagens absolutte høydepunkt. Kikora. Det er et verktøy som setter læring av matematikk i fokus. Det er læringen som er det uttalte målet. Gjennom det har de klart å lage oppgaver, og oppgaveløsning som gjør at elevene lærer noe gjennom det de gjør i kikora. Det at læreren har full oversikt over hvordan eleven løser oppgaven, på hvor lang tid og hvor mange hint eleven trengte gjør at eleven gjør oppgavene mer samvittighetsfullt og læreren kan tilpasse læringen helt ned til fingerspissene. Kikora kommer til å komme på min oppdaterte ønskeliste (den gamle er her).

Dagen ble avsluttet med en presentasjon av Medietilsynets nye nettsted dataspilliskolen.no Der var jeg for trøtt til at jeg skal mene noe om det her. Men siden skal undersøkes nærmere.

Så takk til UDE for invitasjon. Det har vært en veldig fin dag.

TVSkole (ligger på menyen til venstre i personalrommet i fronter) ekstern lenke til TVskole

Prezi (veldig moro alternativ til powerpoint)

Google earth

Lokus123 (bør være kjent)

Tankekart (finer dere under creaza i menyen på toppen, eller på Mindomo

Ellers kan dere følge Smartboard på Twitter.

Og melde dere inn i delogbruk (facebook for lærere som deler) og melde dere inn i gruppa Smartboard.

Kom gjerne med andre forslag og tilbakemeldinger i kommentarfeltet.

Etter min egenevaluering i fjor vår fant jeg ut at jeg trengte noen konkrete planer og mer struktur for oppfølging av IOP-elevene jeg var i kontakt med. Google wave viste seg å være et fint verktøy når jeg planla for dette året.

En annen stor fordel med wave er jo at det er en nettapplikasjon og ikke noe jeg må installere på maskina mi. Det er ikke mye plass jeg har å boltre meg på på brukeren min på jobben. Så at jeg kan ta vare på planlegggingsdokumenter og huskelister uten å tenke på plass er også et stort pluss.

Men det jeg tror er det viktigste for meg, det er nok det jeg kommer til å savne mest tror jeg, er navigeringa. At listen over bølgene og bølgene ligger i samme fane er en super greie. De sier hos google at mye av funskjonalitetene i wave kommer til å komme i andre googleprosjekter, jeg håper de klarer å legge denne type navigering til i googledocs.

Eller har dere tips til noe annet som har denne type navigering og noe av de samme mulighetene?

Det var også godt å se at de til og med hadde en egen svinefri grill. Den fikk kjørt seg skikkelig. Og den fikk alle våre elever til å føle seg ekstra velkommen tror jeg.

Det var heller ingen av barna som datt i vannet. Og da har turen vært vellykket.

Så tusen takk til NJFF for denne dagen. Vil sterkt anbefale denne turen til alle skoler som har mulighet.

1. Ude på twitter. Både utdanningsetaten og udeoslo er ledige brukernavn. Oslo kommune er jo på plass. Så det ser ikke ut som Oslo kommune har noen regler mot å delta i sosiale medier. Moro er det også. Og @orjas har til og med laga twitterkurs.
2. En oversikt over hvem som har ansvaret for hva innenfor IKT i Osloskolen. Jeg skjønner at jeg må fortsette å mase på rektor hvis jeg vil ha smartboard, men hvem er det som er ansvarlig for at jeg ikke har adminrettigheter på min pc? Hvem har ansvaret for at jeg ikke kan velge nettleser selv?  Microsoft lar deg velge hvilken nettleser du skal bruke, men ude (eller hvem som nå har ansvaret) lar ikke meg velge. Elevene kan velge, men ikke vi lærerne. Så hvem skal jeg rette eder og galle mot? For jeg har jo begynt å bruke google wave. Men den funker ikke i internett explorer. Og jeg får ikke lastet ned chrome på maskina mi heller.
3. Så ønsker jeg meg noe jeg har lest om på twitter og blitt skikkelig misunnelig på. Dei gode døma. Hordaland fylkeskommune samler folk som er flinke til å integrere IKT i undervisningen til et seminar slik at man kan drive kunnskapsutveksling. Kunnskap blir delt blant lærere hver eneste dag på twitter, delogbruk og facebook. Utdanningsetaten bør trekke frem det de synes er god bruk av IKT gjennom slike konferanser. Enten ved eksterne foredragsholdere som @ghveem, som er veldig flink med tankekart, eller ved å bruke lærere i osloskolen som @plosiv som bruker blogg i 3. klasse. Noen (inkludert undertegnede) har også brukt wiki i 5. klasse. @twibey snakket om det på NKUL10 (slik så det ut da jeg var med på å legge det frem for et lærende nettverk). Og det finnes sikkert masse der ute som jeg ikke har hørt om.  Og jeg vil gjerne høre om det. Så det bør ude få til synes jeg.
4. Større lagringsplass på elevenes profiler. Elevene kan ikke jobbe med en animasjon i photostory fordi det ikke er plass på profilene deres. Skulle gjerne hatt litt større plass selv også, men jeg kan bruke dropbox og har fått løfte om tunnel-vpn, så jeg klarer meg.
5. Smartboard. Men det ønsket får jeg oppfylt når klassen min blir ett år eldre. Men jeg ønsker meg en på datarommet. Det vet jeg ikke om jeg får den nærmeste tiden.

Denne listen ble lenger enn jeg hadde tenkt.  Og det er mulig å komme med ønsker tilbake, jeg er ikke urimelig sånn. Enten dere er rektor eller ude.