Praksissjokk

Jeg lurer på når dette praksissjokket kommer? Og hva går det ut på? Er det arbeidsmengden jeg kommer til å knele under? Er det det at jeg ikke klarer å finne på egasjerende undervisning? Er det uroen i timene? Eller er det at jeg ikke klarer å komme i kontakt med barna? Eller er det alt sammen?

Jeg har møtt arbeidsmengden til dels. Jeg har ikke kontaktlæreransvar og slipper en del jobb da. Jeg har fått ansvar for nasjonale og osloprøver, derfor ligger mye av arbeidet og venter på meg når de blir ferdig.

Engasjerende undervisning tror jeg jeg får til. Enn så lenge. Jeg må rett og slett takke en del lærere på HiO. Først og fremst vil jeg gi en shout out til Gunnar Neegaard. Min KRL-lærer på høyskolen. Jeg er ganske sikker på at det var han som sa: «Med fagkunnskapen kommer metoden!» Og det har jeg tenkt mye på og prøvd å følge opp ved å kunne det jeg skal lære bort. Og jeg merker fort at det er mere moro for meg og elevene når jeg har forsøk i klassen enn når jeg må vikariere i musikk. Så må jeg også rette en stor takk til Naturfag- og samfunnsfagseksjonen på HiO. De klarte å ha en praktisk tilnærming til undervisninga som alikevel tok vare på fagkunnskapen. Lærerne hadde en sånn glød for faget og for undervisningsmetodene at det var vanskelig å ikke bli smittet. Jeg håper at jeg fremdeles har den gløden for faget jeg fikk da.  Hilde Harnæs som hadde hovedansvaret får ta takken for dem alle. Og til IKT-seksjonen også. Takket være dem og mine medstudenter er jeg kapabel til å bruke ikt i undevisningen. Det gir meg kred både hos elevene og kollegene.

Så er det uroen i timene. At det er bråkete når nesten 30 tiåringer skal løse 8-10 forskjellige oppgaver basert på tilpassning til hver enkelt kom ikke som noe sjokk. (Noe burde forandres i systemet, men det er langsiktig), så jeg må bli bedre på organisering, engasjering og ledelse nå med en gang.

Kontakten med elevene kommer jo smått om senn. Noen kan si at jeg jukser og bestikker dem med youtubeklipp, jeg mener jeg krydrer undervisningen med andre typer forskere enn forskerspirer.

Og til sammen blir alt dette en bekreftelse på at jeg har valgt riktig. Sjokket er vel større når jeg ser hvor avhengige enkelte elever er av voksenkontakt. Og hvor lite som skal til for at en elev, eller en lærer, skal gå fra en situasjon med et bredt smil om munnen.

Så nei, jeg er ikke praksissjokka. Her er to alternative slutter på dette innlegget:

  1. Som kjærringa sa da hu sa Odd Nerdrums sjølportrett: Hovmod står for fall!  eller:
  2. Den som venter på noe fælt venter sjelden forgjeves. Det kommer vel etter pappapermisjonen min skulle jeg mene. Da har jeg ikke nasjonale prøver å gjemme meg bak eller nybegynnerstempel i panna.
Advertisements

3 responses to this post.

  1. Kjell, det er ikke snakk om hovmod, you the man! Og til det en ganske reflektert sådan. Jen tidligere medstudent gleder seg over lesinga. Kjør hardt kjør stil!

    Svar

  2. […] fleste foreleserne/lærerne damer. Noen hederlige unntak er det (Timmy, du veit hvem du er og tidligere nevnte Gunnar Neegaard), men de blir fort kneblet av kvinnelige studenter. Vår mattelærer underviste på […]

    Svar

  3. […] jeg har og skummet stillingsannonser i vår (selv etter å ha vært kjepphøy […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: