Holdningsskapende arbeid

Jeg lurer på hva som funker? Jeg har vært borti to forskjellige systemer for å skape gode holdninger og å forbedre oppførselen til elever. Skal man tro skoledebatten er det noe av det viktigste vi driver med. Det er disiplin og orden som ligger bak de gode resultatene andre land har på PISA og TIMMS og hva de nå heter. Derfor er dette viktig (For ikke å bare være sarkastisk, god oppførsel er et gode i seg selv og det er derfor jeg tenker på detta).

Jeg har prøvd to systemer, det ene i praksisperiode over 5 uker, det andre i jobben jeg har nå, ikke mange ukene det heller. Skolene er vidt forskjellige når det kommer til elevgrunnlag, men barn er kanskje barn uansett?

Det ene systemet heter PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling). Positiv atferd blir belønna med BRA-kort fra den læreren som ser atferden, om det er i friminutt eller i timen. Elevene får kortet sammen med en begrunnelse på hvorfor de fikk det. Kortene blir samlet inn i klassene av kontaklærer og elevene må fortelle hvorfor de fikk kortet når de leverer det fra seg. Det er også et sett med regler og konsekvenser for regelbrudd. Men i all hovedsak er det fokus på de positive handlingene. Og det blir pressa på at lærerne deler ut flest mulig BRA-kort. Dermed må lærern se etter positiv atferd hos elevene hele tiden. Når klassen samlet har så eller så mange BRA-kort blir det belønning. Utetime, film eller noe annet faglig, men moro. Kanskje en adjektivhistorie om lærerne?

Det andre systemet heter Connect. Det er godt brukt her i Oslo og ifølge nettsiden er det forskningsbasert også. Hva det går ut på er mer ullent. Det handler om å ha klare mål for vilken atferd man ønsker. Elevene får Connectmål på ukeplanen og gjennom connectsamlinger en gang i måneden. Positiv forsterkning er visst ikke utelukket i dette systemet, men det er ikke det som i praksis blir fremtredende. Belønningene som blir utdelt er klassevis eller til enkeltpersoner der alle skal få i løpet av året tror jeg. Alle skal oppleve at de gjør noe riktig også her.

Jeg ser at det er vanskelig å skjule hvilket system som tiltaler meg mest. Men jeg er bare opplært ordentlig i ett av dem. Hvilke erfaringer finnes der ute om hva som fungerer (best) av disse systemene? Har noen andre erfaringer enn meg?

Advertisements

4 responses to this post.

  1. Posted by Sissel on september 21, 2009 at 16:01

    Hei Kjell! Du husker meg kanskje langt baki der et sted, vi har altså sunget i kor og vært ganske god venner over en periode i livet, men nå har jeg ikke sett deg på laaange tider! Håper du har det bra!? Jeg registrerer at du har blitt lærer, noe som høres ut som en veldig god ide! 🙂 Det er nemlig jeg også! Praktiserer ikke akkurat nå, men har jobbet ved en PALS-skole i 4 år, hvorav de to siste var såkalte PALS-år. Dermed hadde jeg altså levd meg godt inn i skolemiljøet FØR skolen ble med i prosjektet.

    Det var en ganske vanlig skole, ikke så stor, med en gruppe på hvert trinn. Vi, som mange andre, hadde strevd med et miljø blant elevene som ikke alltid var like bra. Vi følte at elevene manglet omsorg og empati for hverandre (selvsagt ikke alle), og at urolig klassemiljø gikk ut over undervisning og trivsel. Vi som ansatte ble slitne av hele tiden å måtte løse opp i elevkonflikter, og brukte mye tid på å forsøke ulike sanksjoner og belønninger.
    Vi ble heldigvis en PALS-skole, noe som har forandret hverdagen til de fleste ved skolen. Vi hadde en rektor som hadde stor tro på prosjektet, i tillegg til engasjerte ansatte som fikk god hjelp av en ekstern veileder. Systemet bygger som du selv sier på å støtte opp om de positive prosessene som skjer i samhandling med andre. Vi brukte hele det første året på å gå i dybden mht å kartlegge vår egen skole; hva anser vi som problemområder, hva vil det si å vise respekt, ansvar og omsorg for hverandre på alle arenaer i skolen (og SFO) osv.

    Det 2. året ble brukt til å trene med elevene, vi øvde fysisk på hvordan man skal vise hverandre respekt osv på ALLE områder i skolen (til og med på do!) Her var det modellæring, hvor vi voksne viste riktig og gal måte å oppføre seg på, og elevene «apte» etter. Samtidig ble BRA-kort innført, som du har beskrevet så bra lenger opp. Dette ble raskt en suksess, og viste seg å være en belønning i seg selv! Hvert trinn var også med på å gi ideer til ulike belønninger på klassenivå.

    Skolen er nå inne i det 3.året, hvor det lages støttesystemer rundt elever som befinner seg i rød sone (se for deg en pyramide hvor elevene etterhvert skal befinne seg nederst, i grønn sone, men hvor noen i dag både er i gul og rød sone…) Dette er et veldig viktig arbeid, hvor elevene som har vanskelig med å innordne seg skal få støtte og hjelp til å mestre «oppgaven». Jeg understreker at det er snakk om helt vanlige regler for folkeskikk, regler som ethvert menneske bør ha innebygd når de beveger seg rundt i samfunnet.

    Dette var en ekstremt kort versjon, MEN jeg ville bare si at min erfaring med PALS har vært udelt positiv!!! Den har gjort oss voksne mye mer bevisst på egen væremåte, vi har blitt så drilla i å se etter positive ting, at det å rose en elev kommer helt automatisk. Alle har noe positivt i seg, vi må hjelpe barn i å la de positive sidene komme fram, noe som kanskje er en enda viktigere oppgave for skolen nå enn noen gang før. Barn trenger voksenkontakt og gode rollemodeller. Dermed kan de vise omsorg for andre. Alle mennesker fortjener respekt, og gjennom å ta ansvar for seg selv og folk rundt seg, tror jeg at alle vil trives bedre, også i skolen! Det er en tøff arbeidsplass, men sola skinner langt inn i sjela når en liten 2.klassing holder døra for deg, eller hjelper kompisen med å henge opp jakka eller løse et vrient regnestykke. Og tenk så godt det er å aldri (helst da…) måtte bruke ordet IKKE, men heller si: Sett deg på plassen din, er du snill. Eller å klappe en kvisete sjuendetrinnselev på skuldra å si «Så bra at du rakk opp hånda di nå»….

    Jeg jobber ikke på denne skolen lenger. Men jeg har lært utrolig mye, har ikke problemer med å anbefale PALS for andre, og har tatt med meg mange ideer til bruk på min nye arbeidsplass! Somsagt; det er jo bare vanlig folkeskikk «satt i system». Jeg kan godt formidle kontakt med noen som jobber med PALS daglg, hvis du er interessert, Kjell!
    Lykke til med jobben videre! 🙂 Sissel
    Ps: Har ikke peiling på Connect. Har litt peiling på Olweus, men det blir litt annerledes.

    Svar

  2. Posted by kjellsplass on september 21, 2009 at 17:12

    Takk Sissel!
    Du er ikke så langt baki der, faktisk av de fremste fra den tida. Jeg har det bra og håper også det var en god idé å bli lærer. Tusen takk for en god redegjørelse av PALS. Det var litt mer komplisert å innføre enn jeg trodde, men det er vel viktig å være nøye og tenke langsiktig. Jeg har jo ikke noe jeg skulle sagt om hva vi gjør på vår skole, men dette er jo noe man må tenke på hele tiden. Evaluere det man driver med og sånn. Lykke til videre i den nye jobben du også!

    Kjell.

    Svar

  3. Posted by LUNA on oktober 28, 2009 at 11:27

    Sett fra en mors synsvinkel så synes min 4. klassing at det er urettferdig at de som gjør det de skal ilkke får så mange BRA-kort (i PALS). Det er nemlig slik at for hver negativ ting/irettesettelse o.l. må elevene få minst 5 positive. Dette gjør at læreren fokuserer veldig på det positive hos elevene som gjør mye av det vi ikke liker. Det er jo bra, men når elever som allerede gjør det de skal lett blir oversett oppi alt, så blir dette helt feil. De som gjør «alt» riktig får få bra-kort.

    Det er ikke naturlig for en lærer å rose den gode adferd for en elev som aldri har sagt noe stygt til en annen: Læreren starter ikke dagen med å si; så hyggelig du snakket til alle i dag, når eleven hver dag er hyggelig mot alle. Et annet eksempel er: En elev som alltid rekker opp hånden uten å snakke får ikke høre; så fint at du rakk opp hånden, her er et brakort til deg. Derimot får naboeleven, som nesten alltid forstyrrer og bråker høre dette hvis han for en gangs skyld rekker opp hånden.

    Min 4. klassing følte seg fullstendig oversett av læreren etter at de innførte bra-kort i klassen. De mister motivasjonen og noen føler at læreren ikke ser dem. Dette er et system som ikke fanger opp de elevene som allerede har den adferden vi ønsker! De blir derimot demotiverte og usikre. For ikke å snakke om de stille elevene som er i utsatte grupper. Disse blir lett oversett. Tanken bak er god, men igjen er dette en metode som fokuserer på de elevene som allerede er meget lette å se i skolegården.

    Håper det snart kan komme en evaluering som tar utgangspunkt i hva elevene som er i 90 %-sonen (gjør som vi ønsker fra før) føler om dette opplegget. Dette er læring av sosial kompetanse satt i system som meget lett slår ut feil i det stille. En liten bombe? Toppen av trekanten «slipper vi å høre og se» med PALS, men hva når tøylene slakkes på ungdomskolen. Og hva med den ønskelige og naturlige adferden som allerede finnes og her blir som oftest oversett?

    LUNA

    Svar

    • Posted by Kjell on oktober 29, 2009 at 11:45

      Takk for innspill!
      Den 5 til 1 regelen har jeg ikke hørt om før. Den virka rar på meg og. Da blir det feil for de med ønska adferd, det ser jeg lett. Men hvis man ser på 5 til 1 som en overordnet regel som gjelder for læreren, ikke eleven, slik at for hver gang du kjefter på noen må du finne 5 anledninger til å gi BRA-kort vil det kanskje bli litt annerledes. Slik at læreren bruker 5 ganger så mye energi på å se etter det positive som etter det negative. Da vil de med positiv atferd bli sett også vil jeg tro.

      Kjell

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: