Posts Tagged ‘aftenposten’

Kikora, salaby og enda fler inspirerende saker

I dag har jeg vært på Osloskolens IKT-konferanse. Det var en stor positiv overraskelse.

Det starta med en gjennomgang av salaby ved salabys mor: Fride Bergem. Selv om jeg har vært borti salaby før var det moro å se hvor mye som lå bak, og hvor mye jobb de har lagt i det. Det er tydelig en kjempesatsning fra Gyldendals side. De har knyttet til seg masse kompetanse og folk som brenner for verktøyet. Det ser ut til å bli bedre og bedre. Jeg gleder meg til det kommer for mellomtrinnet også.

Jeg forbigår nesten A-tekst. Konstaterer at de 3 kvarterene jeg brukte der er nok. Fint verktøy, men presentasjonen kunne det vært jobbet mere med.

Siden jeg prøvde å holde meg unna alt som hadde med fronter å gjøre ble neste sesjon «Digital klasseledelse» med professor Arne Krokan (@arnek på twitter og blogg). Dette var mest mynta på ungdomstrinn og vgs, men det var spennende å høre tanker om hva neste (denne?) generasjonen med elever bør gjøre med undervisning og organisering av undervisning. Han nevnte også de digitalt innfødte (diskutert her og her av meg, og springer ut herfra) og hvordan deres hjerne er forandret i forhold til oss digitale innvandrere. Spørsmålet som jeg sitter igjen med er hvor tidlig i skoleløpet vi bør legge om undervisningen til de nye elevene?

Men så til rosinen i pølsa, prikken over i’en, le piece de resistance, altså dagens absolutte høydepunkt. Kikora. Det er et verktøy som setter læring av matematikk i fokus. Det er læringen som er det uttalte målet. Gjennom det har de klart å lage oppgaver, og oppgaveløsning som gjør at elevene lærer noe gjennom det de gjør i kikora. Det at læreren har full oversikt over hvordan eleven løser oppgaven, på hvor lang tid og hvor mange hint eleven trengte gjør at eleven gjør oppgavene mer samvittighetsfullt og læreren kan tilpasse læringen helt ned til fingerspissene. Kikora kommer til å komme på min oppdaterte ønskeliste (den gamle er her).

Dagen ble avsluttet med en presentasjon av Medietilsynets nye nettsted dataspilliskolen.no Der var jeg for trøtt til at jeg skal mene noe om det her. Men siden skal undersøkes nærmere.

Så takk til UDE for invitasjon. Det har vært en veldig fin dag.

Eliteskoler

Dette er starten på et lite bloggmaraton nå i vinterferien. Ferieringen er unnagjort og nå er det plass ved wordpress igjen. Først vil jeg ta tak i Torger Ødegaards eliteskole. Ruseløkka og Majorstuen skoler får sine eliteklasser i henholdsvis klassisk ballett og musikk i følge aftenposten. Vel og bra det. Dette er tilpasset opplæring og i den enden av skalaen som oftest blir oversett. At barn får drive med noe de liker godt og får god opplæring i det på skolen gjør sitt til at de gjør det bedre i det skolearbeidet som er kjernen i norsk skole.

Så derfor vil jeg komme med et forslag til en ny eliteskole. En for fotballspillere. Å få profesjonelle fotballspillere ut i verden gjør like mye, om ikke mer for Norges rykte ute i verden som en ny Leif Ove Andsnes eller Ole Edvard Antonsen ville gjort. Bare se på hva Ole Gunnar Solskjær har gjort for Norge i resten av verden. Jeg vil tro han er mer kjent enn han arkeologsjømannen fra Larvik også. Hvis vi kan fostre frem slike fotballtalenter allerede i barneskolen kan vi få frem mange fotballspillere som ikke ville kommet frem ellers. Og vi har i osloskolen muligheten til å gi dem den faglige ballasten de trenger ute i verden.

Så hvor i byen skal denne skolen ligge? Den må selvfølgelig ligge på østkanten. Det er østkanten av byen som har et lag på toppen i norsk fotball (selv om det smerter meg som kammafan å gi props til enga). Det er fostra flere spillere som er i landslagsdiskusjon fra østkanten: Mohammed Fellah, Holmlia, Harmeet Singh, Furuset og Amin Nouri, Klemetsrud.  Bare for å nevne noen.

Så kom igjen Torger! Jeg er sikker på at man lett fyller opp en sånn klasse. Og hvis det finnes talenter på vestkanten så kan de lett busses over til oss;-)

Kjønnsperspektiv i skolen

Kjønnsperspektiv i skolen er noe som har opptatt meg veldig. Jeg er generelt opptatt av mannens stilling i samfunnet i dag, og en av de plassene man tydeligst ser at noe er på ville veier er i skolen. Gutter gjør det dårligere enn jentene og det er andelen av gutter/menn som tar høyere utdanning synker. I aftenposten i dag så viser det seg at det ikke spiller noe rolle om man har kvinnelig eller mannlig lærer. Det er andre ting som spiller inn på om gutta klarer seg eller ikke. En god lærer er en god lærer uansett mener forskerne. Det kan vel stemme.

Jeg mener ikke å være noe ekspert på emnet, men jeg er gutt og har vært gjennom mange år med skole. Jeg ble bevisst på feminiseringen (i mangle av et bedre ord) i skolen på Lærerhøgskolen i Oslo. Der er også de aller fleste foreleserne/lærerne damer. Noen hederlige unntak er det (Timmy, du veit hvem du er og tidligere nevnte Gunnar Neegaard), men de blir fort kneblet av kvinnelige studenter. Vår mattelærer underviste på en måte som passa oss gutta godt, men studievalueringen sa at klassen ikke var fornøyd med undervisningen (rykter og antagelser selvfølgelig, men det er et «educated guess» fra min side) og han fikk en annen klasse enn oss neste år. Vi gutta var ikke flertallet i klassen denne gangen. Vi gutta klarte ikke å velte pedlærerinna vår. Pedhistorie er ikke spennende og engasjerende for de fleste av oss gutta og det blir ikke bedre med denne type undervisning:

  • Tenk deg tilbake til det gamle Hellas, lukk øynene. Hva har du på deg?
  • Hvem er du? Er det noen av dere som tenker dere selv som slaver? Hvorfor ikke?
  • Se på de fantastiske krøllene til Rosseau!

Dette blir løsrevne sitater ute av kontekst, men jeg var der, og jeg følte ikke at det ble undervist for meg (så må vi jo huske på at flertallet av elevene på HiO er damer og det må undervises for dem mest kanskje, men det er en annen skål). Det jeg lærte i pedhistorietimene var at man må huske på alle elevene i klassen. De må kunne identifisere seg med det du holder på med ved kateteret. Det gjelder ikke bare på tvers av kjønn, men også på tvers av opphav.

Derfor: Når du snakker om geologi og berggrunnen i Norge, ikke si; tenk deg at du er en fugl som flyr høyt over landet og kan se helt ned til grunnfjellet. Nei, da sier du; se for deg cockpiten i et helikopter, foran deg har du en skjerm der du ser helt ned til grunnfjellet.

Eller når du snakker om forskere så nevner du Alhazen for at de fra midtøsten skal føle seg inkludert, du nevner Marie Curie for at jentene skal føle seg inkludert, du nevner Nikola Tesla slik at du kan vise bilde av en Tesla roadster så får du med de bil- og miljøinteresserte også. Legg til flere forskere som funker i din klasse.

Det handler vel igjen i om tilpassa opplæring, men det er ikke så vanskelig å legge om språket sitt, og å velge hvilke bilder man skal bruke (både metaforer og bilder).

Dette ble mer tannløst og generelt enn jeg hadde trodd. Og når jeg tenker gjennom hva jeg har skrevet kommer jeg vel frem til at det ikke er gutta som er viktigst, men at alle er med.