Posts Tagged ‘integrering’

Bill.mrk turer i skog og mark

Jeg vil gjerne takke Norges Jeger- og Fiskerforbund. Vi var invitert av dem til «fiske i storbyen«, et prosjekt for å fremme interressen for sportsfiske i Oslo.  Det ble en veldig fin dag. Vi ble tatt godt i mot av tre stykker fra NJFF som viste oss hvordan man satte mark eller maggot på kroken. De lærte oss å kaste med fiskestang og de hadde satt opp natursti for oss.

Det var også godt å se at de til og med hadde en egen svinefri grill. Den fikk kjørt seg skikkelig. Og den fikk alle våre elever til å føle seg ekstra velkommen tror jeg.

Det var heller ingen av barna som datt i vannet. Og da har turen vært vellykket.

Så tusen takk til NJFF for denne dagen. Vil sterkt anbefale denne turen til alle skoler som har mulighet.

Disse innfødte igjen…

For noen dager siden ble jeg ferdig med innlegget mitt om digitalt innfødte og deres mer eller mindre integrerte innvandrede lærere. Der lurte jeg på hvilken digitale kompetanse elevene faktisk har. Er den IKT-kunnskapen de har den de trenger senere, eller er det viktig at jeg (og flest mulig med meg) prakker på dem min (og vår) digitale kompetanse?

Men etter å ha diskutert samme tema med teamlederen min (som nettopp nå er kommet ut av «mottaksklasse» (for å dra metaforen helt ut)), så kom det opp et nytt spørsmål:

Med tanke på de digitalt innfødtes informasjonssilingsprosess, hvordan er de i stand til å løse de oppgavene de stort sett får i skolen?

For jeg tenker meg at en av de ferdighetene de innfødte er best på er å sile ut det de ikke trenger. De ser nok ikke reklamen på 123spill for eksempel. Og ikoner og tegn på programvare og internett er laget slik at de lett kan kjennes igjen. Verktøylinja her i wordpress har de samme ikonene som word og googledocs og man kan sikkert kjenne dem igjen i steve jobs verden også.

VerktøylinjeMen gjør dette at de ikke takler de oppgavene de får mest av? For dessverre er det sånn, i alle fall på den barneskolen jeg jobber på, at den teknologien som lærere bruker mest er kopimaskina (jeg leste på et oppslag i heisen på utdanningsetaten i oslo at den gjennomsnittlige ude-ansatte brukte 1000 (tusen)! ark i måneden).

Og jeg ser ofte at at mine elever bruker opplysningene de fikk i første oppgave på alle de følgende. Hvis to oppgaver ser like ut grafisk så blir de løst på samme måte, uavhengig av hva oppgaven sier. Mange av dere har sikkert sagt: du må lese oppgaven skikkelig! Men har de gjort det kanskje? Er «brukergrensesnittet» på oppgavene for langt unna elevene? Og skal vi kreve at elevene kommer bøkene og oppgavene i møte, eller skal vi gi «partial credit» når de tydelig lært seg at det skal være «s» i enden av verb i presens i tredjeperson på engelsk, men ikke har løst oppgaven slik den er ment?

Er det ikke noe som heter «keep it somple for students»? Jeg bare spør.

Digitalt innfødte og deres lærere

Under peden på lærerskolen kom jeg borti Marc Prensky og hans uttrykk digitale innfødte og digitale innvandrere. Kort oppsummert (og fritt etter hukommelsen) mente han at barn og unge av i dag som var født etter internett har en helt annen måte å lære på enn vi som er født før internett. Han mener at hjernen til de innfødte er koblet annerledes slik at de i mye større grad kan drive med multitasking i læringsprosessen, og at de lettere plukker ut nødvendig informasjon (eller kanskje mer riktig, de siler fort ut det som ikke er nødvendig å se på). Han mener (mente) at dette krever en ny tilnærming til undervisning og at lærere i dag må sørge for å bli så godt integrert i den digitale verden som mulig for at vi skal kunne gjøre jobben vår godt nok. Artikkelen er her.

Jeg synes jeg gjorde en god oppdagelse den gangen, og jeg har brukt uttrykket flere ganger. Men nå traff jeg på en tweet som gjorde meg usikker. Jeg fulgte lenken og leste meg opp på saken. Det som ser ut som hovedkritikken mot artikkelen hans er at den ikke har noe forskning å vise til for å backe opp påstandene. Den ene kilden han trekker frem er galt stavet, og forskningen hans er ikke helt relevant for det Prensky bruker den til. Dette er helt sikkert gode poenger. Men jeg mener at Prensky må ha truffet noe som mange var enige i, det tok tross alt nesten 10 år før kritikken nådde frem. Han snakker om studenter som har en bedre kompetanse på data enn sine lærere og at lærere ikke helt klarer å følge opp. Det har vi vel alle opplevd. Selv om jeg er innvandrer selv har jeg ofte opplevd å være bedre integrert enn mine lærere/forelesere. Og vi må tenke nytt, elevene våre trenger å bli undervist på en annen måte enn det vi ble. Ikke bare for motivasjonen sin skyld, men også for fagene. Og fordi vi ikke benytter de mulighetene som finnes hvis vi ser bort fra alt som ligger på nett som kan brukes. Så for meg er Prenskys artikkel i det minste en god innfallsvinkel til hvordan vi må tenke når det gjelder undervisning fremover.

Men, og det har vokst frem et stort MEN i det siste; når lærer de innfødte språket? For mine elever (10 år gamle) er ikke spesielt flinke i sitt «morsmål». De kan spille Call of Duty (!?) og chatte på MSN og de har profiler på facebook. Jentene bytter gjerne ut Call of Duty med goSupermodel.

Men ber jeg dem starte opp word er halvparten av dem inne i wordpad, og mange har problemer med å lagre filene sine. For mange av dem holder det ikke med å si «skru på maskina og logg inn i fronter», de trenger hjelp til å finne innlogginga. Det er sikkert unødvendig å si at de da sliter med innlevering i fronter også.

Så når tar de meg igjen? Eller er dette et nytt eksempel på hva man får med seg hjemmefra? Eller er det skolen som har spilt fallitt siden det er skolens programvare de ikke klarer. De legger jo tross alt inn bilder på facebook?

Eliteskoler

Dette er starten på et lite bloggmaraton nå i vinterferien. Ferieringen er unnagjort og nå er det plass ved wordpress igjen. Først vil jeg ta tak i Torger Ødegaards eliteskole. Ruseløkka og Majorstuen skoler får sine eliteklasser i henholdsvis klassisk ballett og musikk i følge aftenposten. Vel og bra det. Dette er tilpasset opplæring og i den enden av skalaen som oftest blir oversett. At barn får drive med noe de liker godt og får god opplæring i det på skolen gjør sitt til at de gjør det bedre i det skolearbeidet som er kjernen i norsk skole.

Så derfor vil jeg komme med et forslag til en ny eliteskole. En for fotballspillere. Å få profesjonelle fotballspillere ut i verden gjør like mye, om ikke mer for Norges rykte ute i verden som en ny Leif Ove Andsnes eller Ole Edvard Antonsen ville gjort. Bare se på hva Ole Gunnar Solskjær har gjort for Norge i resten av verden. Jeg vil tro han er mer kjent enn han arkeologsjømannen fra Larvik også. Hvis vi kan fostre frem slike fotballtalenter allerede i barneskolen kan vi få frem mange fotballspillere som ikke ville kommet frem ellers. Og vi har i osloskolen muligheten til å gi dem den faglige ballasten de trenger ute i verden.

Så hvor i byen skal denne skolen ligge? Den må selvfølgelig ligge på østkanten. Det er østkanten av byen som har et lag på toppen i norsk fotball (selv om det smerter meg som kammafan å gi props til enga). Det er fostra flere spillere som er i landslagsdiskusjon fra østkanten: Mohammed Fellah, Holmlia, Harmeet Singh, Furuset og Amin Nouri, Klemetsrud.  Bare for å nevne noen.

Så kom igjen Torger! Jeg er sikker på at man lett fyller opp en sånn klasse. Og hvis det finnes talenter på vestkanten så kan de lett busses over til oss;-)

Juks i Osloskolen!

RT @annelyser: RT @imyklebust: @annelyser Går du på udir.no finner du at Oslo fritar mange fler fra nasjonale prøver enn andre fylker… (junebre) udir (red anm)

@georglu Det som blir feil, er når skoler fritar grupper av elever for å oppnå bedre resultat enn andre skoler. @annelyser  (imyklebust)

@annelyser Når Oslo fritar 6% og nasjonalt snitt er 3% finner jeg det besynderlig. @georglu (imyklebust)

Slike twittringer er det blitt noen av i det siste. Det er visst en artikkel i BA som er bakgrunn for kritikken av osloskolen som fritar elever i vildensky for å få bedre resultater. Kristin Halvorsen slang seg på og retweeta tweeten jeg har sitert øverst. Henne har jeg tatt for meg her.

Jeg blir sint og lei meg av dette. Jeg regner med at dere som slenger ut slike påstander ikke driver med nasjonale prøver til daglig. For det er ikke bare bare å frita elever som man ikke vil skal ødelegge gjennomsnittet til skolen. Udir vil naturlig nok ha kontroll over fritakene. Derfor har de satt opp regler. For at en elev kan fritas må eleven ha vedtak om spesialundervisning fra PPT eller vedtak om forsterket norskundervisning. Har man ikke slike vedtak kan man ikke fritas. I tillegg må foreldre/foresatte skrive under på at deres barn ikke skal ha prøven. Det er altså til syvende og sist foreldrene som fritar elevene fra nasjonale prøver, ikke lærere eller rektorer.

Og hvis vi ser litt på tallene, ikke mye, bare litt, så ser vi at det kanskje er naturlig at vi har flere fritak enn andre fylker. Fra SSB: I overkant av 20% av elevene i Oslo har særskilt norskopplæring.

I Hordaland er tallet under 5% med særskilt norskopplæring.

Så slutt med å spre rykter om osloskolen det ikke er dekning for. For dette går rett inn på oss som jobber her og prøver samvittighetsfullt (som alle lærere) å følge opp de pålegg og forskrifter som kommer. Vi har ikke dårligere utviklet samvittighet enn dere som er lærere ellers i landet. Vi er ikke del av en stor konspirasjon for å få osloskolen på toppen av statistikkene. Og (og dette har jeg bare fra ledelsen på skolen): på grunn av disse ryktene som er satt ut om osloskolen og fritak tidligere år har byrevisjonen sett på saken og kommet frem til at vi har vårt på det tørre.

Så det er nå fritt frem for å legge igjen en unnskyldning i kommentarfeltet. Dere vet hvem dere er.

Religion

Jeg har et religionsspørsmål som også er et ped-spørsmål på en måte. Vi er jo pliktige til å oppdra elevene etter kristne tradisjoner. Den nye formålsparagrafen er vel litt mere ullen enn den gamle, men det er de kristne tradisjonene som blir nevnt.

Noen elever har en uvane med å legge skylda på andre hele tida, men jeg sier som Louis Armstrong, It takes two to tango / It takes two to tango. Og i denne forbindelse kom jeg til å tenke på historien om den som er uten synd kan kaste den første sten fra Det Nye Testamentet. Jeg tenkte historien kunne brukes som en inspirasjon eller formaning om å tenke på hva en selv har gjort i situasjonen. Men så kom jeg på at det er vel ingen etnisk kristne i klasen, og de er som tidligere beskrevet ikke godt bevandret i kristne høytider. At de da skal ha referanser til en obskur fortelling fra Johannesevangeliet er vel å forlange litt mye. Derfor tenkte jeg at det må da vel finnes en parallell historie i Koranen(i andre hellige skrifter også for den sakens skyld)? Heretter kom spørsmålene på rekke og rad.

  1. Kan noen hjelpe meg med den Islamske versjonen av historien?
  2. Er det greit å bruke slike religiøse fortellinger i oppdragelsen av elevene?
  3. Hvis ja, skal jeg helst bruke kristne historier?
  4. Forsvinner ikke poenget med historien litt hvis ikke elevene har kjennskap til historien rundt?

Jeg er ikke sikker på noen av svarene. Men på spørsmål 3 må jeg nok melde at jeg mener vi må bruke barnas referanser, ikke våre egne.

Jeg er ikke partisk i dette spørsmålet. Jeg mener at historier som Jesu lignelser og Æsops fabler kan brukes til å belyse sider ved livet. Jeg kjenner for dårlig til Koranen for å si om den har slike kvaliteter, men det er vel slike tng religiøse skrifter skal drive med, så jeg ville blitt forundret om det ikke finnes muligheter til å bruke Koranen slik man bruker Det Nye Testamentet.

Så kan dere hjelpe?

Svarte busser til vestkanten

Jeg har lenge tenkt på å kommentere Elvis Chi Nwosu og Whyn Lam sitt innlegg i Aften. Der tar de til orde for å busse elever fra østkanten over til vestkanten og busse elever fra vestkanten til østkanten. Jeg ser mange problemer i innlegget deres.

For det første så vil de at skolen skal løse integreringsproblemet. Vel og bra det, men forfatterene mener skolen er generelt middelmådig, og dårlig på østkanten. Logikken i å bruke noe de mener er dårlig til å fikse et så vanskelig og viktig problem er rar. Jeg mener at skolen godt kan være med på å løse dette problemet. Vi er godt rusta til å finne løsninger på problemer vi står overfor, og hvis vi får de riktige rammebetingelsene fra politikerne så  skal dette gå mye bedre (men jeg skal bli løsningsorientert til slutt).

Jeg har sett med egne øyne hva som kan skje når øst møter vest i skoletiden, og jeg ble ikke imponert. Jeg ville ikke ha følt meg trygg på at elever fra østkanten fikk en god mottagelse på vestkanten. Jeg har sett sjøltillit dale fra topp til bunn bare det kom inn en blendahvit klasse på samme t-bane. Hvordan vil elever fra østkanten føle seg når de må dele skole med «bare norsker». En annen ting er at jeg tror det vil sementere fordommer heller enn å bidra til å fjerne dem. Men det har ikke jeg mer belegg for å si enn artikkelforfatterne har for å si at det har god effekt.

Nwosu og Lam sier at på skoler med høy fremmedspråklig andel er det dårligere resultater. De forklarer det med foreldrenes «sosioøkonomiske status og lav utdanningsbakgrunn». Og så kommer de med at det også skyldes «dårlige lærere og utydelig skoleledelse». Hvor har de det fra? Det er ikke noe rangeringssystem for lærere, jeg tror ikke Nwosu og Lam sitter med lister over hva slags utdanning vi har og hvordan vi bruker de midlene vi har til rådighet, de nasjonale prøvene er et mål på elevene (hva det måler hos elevene er jeg jammen ikke sikker på), og de har ikke snakka med lærerne på østkanten, i alle fall ikke meg. Det er hårreisende å komme med sånne påstander uten dekning for det. Det er ødeleggende for debatten og for skolen. De fleste av dere kan vel tenke dere hva dette kan gjøre for skole-hjem samarbeidet. Foreldrene kan nå komme med avisa og si at lærerne er dårlige, og elevene kan gjøre det samme. Jeg har tro på åpenhet, men da må det være sant det man er åpen om.

Så til det praktiske ved å busse barn på tvers av byen. Hvor mye mer tid skal vi bruke på organisering og ikke på læring? Bare ved den skolen jeg jobber på vil man måtte sette opp busser til 200 elever hvis vi skal ned på 50% fremmedspråklige elever. Hvor mange flere busser må man sette opp i rushtrafikken for at dette skal gjennomføres? I beste fall vil man bruke 1 time på transport hver dag. Det er verdifull læringstid for elevene, og for dem som må passe på dem på turen.

Så, det løsningsorienterte. For jeg liker løsninger. Slutt detta tullet med fritt skolevalg. Gi meg en god grunn til fritt skolevalg. En som veier opp for at vi får ghettoskoler som har 97% fremmedspråklige elever. Hvite elever flytter vekk, sammen med ressurssterke fremmedspråklige. Med klare grenser for skoledistrikter får man ikke de problemene.

Og/eller slutt med offentliggjøring av prøveresultater ned på skolenivå. Rangering av skolene har ikke noe for seg. Det er vanskelig å se hva de egentlig måler. Et eksempel fra min skole: Det er øveprøve for nasjonal prøve i regning. Elevene får blant annet dette spørsmålet: Eva har bursdag tre måneder etter jul, når har Eva bursdag? De har en rullegardinmeny med måneden i tilfeldig rekkefølge og skal velge en. Et rett frem og helt greit spørsmål. Halvparten av elevene jeg hadde inne på datarommet rakk og hånda og spurte: Kjell, hva er jul? På vår skole måles ikke regneferdighetene på disse prøvene.

Så dropp de svarte bussene og ikke la barna bli ansvarlige for integreringen.