Posts Tagged ‘nasjonale prøver’

Digitalt innfødte og deres lærere

Under peden på lærerskolen kom jeg borti Marc Prensky og hans uttrykk digitale innfødte og digitale innvandrere. Kort oppsummert (og fritt etter hukommelsen) mente han at barn og unge av i dag som var født etter internett har en helt annen måte å lære på enn vi som er født før internett. Han mener at hjernen til de innfødte er koblet annerledes slik at de i mye større grad kan drive med multitasking i læringsprosessen, og at de lettere plukker ut nødvendig informasjon (eller kanskje mer riktig, de siler fort ut det som ikke er nødvendig å se på). Han mener (mente) at dette krever en ny tilnærming til undervisning og at lærere i dag må sørge for å bli så godt integrert i den digitale verden som mulig for at vi skal kunne gjøre jobben vår godt nok. Artikkelen er her.

Jeg synes jeg gjorde en god oppdagelse den gangen, og jeg har brukt uttrykket flere ganger. Men nå traff jeg på en tweet som gjorde meg usikker. Jeg fulgte lenken og leste meg opp på saken. Det som ser ut som hovedkritikken mot artikkelen hans er at den ikke har noe forskning å vise til for å backe opp påstandene. Den ene kilden han trekker frem er galt stavet, og forskningen hans er ikke helt relevant for det Prensky bruker den til. Dette er helt sikkert gode poenger. Men jeg mener at Prensky må ha truffet noe som mange var enige i, det tok tross alt nesten 10 år før kritikken nådde frem. Han snakker om studenter som har en bedre kompetanse på data enn sine lærere og at lærere ikke helt klarer å følge opp. Det har vi vel alle opplevd. Selv om jeg er innvandrer selv har jeg ofte opplevd å være bedre integrert enn mine lærere/forelesere. Og vi må tenke nytt, elevene våre trenger å bli undervist på en annen måte enn det vi ble. Ikke bare for motivasjonen sin skyld, men også for fagene. Og fordi vi ikke benytter de mulighetene som finnes hvis vi ser bort fra alt som ligger på nett som kan brukes. Så for meg er Prenskys artikkel i det minste en god innfallsvinkel til hvordan vi må tenke når det gjelder undervisning fremover.

Men, og det har vokst frem et stort MEN i det siste; når lærer de innfødte språket? For mine elever (10 år gamle) er ikke spesielt flinke i sitt «morsmål». De kan spille Call of Duty (!?) og chatte på MSN og de har profiler på facebook. Jentene bytter gjerne ut Call of Duty med goSupermodel.

Men ber jeg dem starte opp word er halvparten av dem inne i wordpad, og mange har problemer med å lagre filene sine. For mange av dem holder det ikke med å si «skru på maskina og logg inn i fronter», de trenger hjelp til å finne innlogginga. Det er sikkert unødvendig å si at de da sliter med innlevering i fronter også.

Så når tar de meg igjen? Eller er dette et nytt eksempel på hva man får med seg hjemmefra? Eller er det skolen som har spilt fallitt siden det er skolens programvare de ikke klarer. De legger jo tross alt inn bilder på facebook?

Advertisements

Juks i Osloskolen!

RT @annelyser: RT @imyklebust: @annelyser Går du på udir.no finner du at Oslo fritar mange fler fra nasjonale prøver enn andre fylker… (junebre) udir (red anm)

@georglu Det som blir feil, er når skoler fritar grupper av elever for å oppnå bedre resultat enn andre skoler. @annelyser  (imyklebust)

@annelyser Når Oslo fritar 6% og nasjonalt snitt er 3% finner jeg det besynderlig. @georglu (imyklebust)

Slike twittringer er det blitt noen av i det siste. Det er visst en artikkel i BA som er bakgrunn for kritikken av osloskolen som fritar elever i vildensky for å få bedre resultater. Kristin Halvorsen slang seg på og retweeta tweeten jeg har sitert øverst. Henne har jeg tatt for meg her.

Jeg blir sint og lei meg av dette. Jeg regner med at dere som slenger ut slike påstander ikke driver med nasjonale prøver til daglig. For det er ikke bare bare å frita elever som man ikke vil skal ødelegge gjennomsnittet til skolen. Udir vil naturlig nok ha kontroll over fritakene. Derfor har de satt opp regler. For at en elev kan fritas må eleven ha vedtak om spesialundervisning fra PPT eller vedtak om forsterket norskundervisning. Har man ikke slike vedtak kan man ikke fritas. I tillegg må foreldre/foresatte skrive under på at deres barn ikke skal ha prøven. Det er altså til syvende og sist foreldrene som fritar elevene fra nasjonale prøver, ikke lærere eller rektorer.

Og hvis vi ser litt på tallene, ikke mye, bare litt, så ser vi at det kanskje er naturlig at vi har flere fritak enn andre fylker. Fra SSB: I overkant av 20% av elevene i Oslo har særskilt norskopplæring.

I Hordaland er tallet under 5% med særskilt norskopplæring.

Så slutt med å spre rykter om osloskolen det ikke er dekning for. For dette går rett inn på oss som jobber her og prøver samvittighetsfullt (som alle lærere) å følge opp de pålegg og forskrifter som kommer. Vi har ikke dårligere utviklet samvittighet enn dere som er lærere ellers i landet. Vi er ikke del av en stor konspirasjon for å få osloskolen på toppen av statistikkene. Og (og dette har jeg bare fra ledelsen på skolen): på grunn av disse ryktene som er satt ut om osloskolen og fritak tidligere år har byrevisjonen sett på saken og kommet frem til at vi har vårt på det tørre.

Så det er nå fritt frem for å legge igjen en unnskyldning i kommentarfeltet. Dere vet hvem dere er.

Kjære Kristin!

Jeg ble sint i går kveld. Tvittringen din om osloskolen og nasjonale prøver var provoserende. Jeg er selv lærer i femteklasse i Oslo. Det er masse jeg har lyst til å si til deg om dette, men jeg skal nøye meg med noen få poenger.
Stoler du ikke på det arbeidet vi har lagt ned i disse prøvene? Er 6 uker med fokus på å få alle gjennom øveprøver og ordentlige prøver bortkastet fordi statsråden ikke tror at resultatene stemmer med virkeligheten? Har vi satt til side annen undervisning til ingen nytte?

Tror du at vi i osloskolen har andre moralske standarder slik at vi bryter regler fra direktoratet i større grad enn lærere ellers i landet? For det er det du beskylder oss for.

Er det meningen å undergrave prøvene ditt departement gjennomfører?

Kan du slutte å bruke oss lærere som våpen i din kamp mot byrådet i Oslo?

Til sist vil jeg si at vi er mange på din side her o Oslo, please vær på vår du også.

Svarte busser til vestkanten

Jeg har lenge tenkt på å kommentere Elvis Chi Nwosu og Whyn Lam sitt innlegg i Aften. Der tar de til orde for å busse elever fra østkanten over til vestkanten og busse elever fra vestkanten til østkanten. Jeg ser mange problemer i innlegget deres.

For det første så vil de at skolen skal løse integreringsproblemet. Vel og bra det, men forfatterene mener skolen er generelt middelmådig, og dårlig på østkanten. Logikken i å bruke noe de mener er dårlig til å fikse et så vanskelig og viktig problem er rar. Jeg mener at skolen godt kan være med på å løse dette problemet. Vi er godt rusta til å finne løsninger på problemer vi står overfor, og hvis vi får de riktige rammebetingelsene fra politikerne så  skal dette gå mye bedre (men jeg skal bli løsningsorientert til slutt).

Jeg har sett med egne øyne hva som kan skje når øst møter vest i skoletiden, og jeg ble ikke imponert. Jeg ville ikke ha følt meg trygg på at elever fra østkanten fikk en god mottagelse på vestkanten. Jeg har sett sjøltillit dale fra topp til bunn bare det kom inn en blendahvit klasse på samme t-bane. Hvordan vil elever fra østkanten føle seg når de må dele skole med «bare norsker». En annen ting er at jeg tror det vil sementere fordommer heller enn å bidra til å fjerne dem. Men det har ikke jeg mer belegg for å si enn artikkelforfatterne har for å si at det har god effekt.

Nwosu og Lam sier at på skoler med høy fremmedspråklig andel er det dårligere resultater. De forklarer det med foreldrenes «sosioøkonomiske status og lav utdanningsbakgrunn». Og så kommer de med at det også skyldes «dårlige lærere og utydelig skoleledelse». Hvor har de det fra? Det er ikke noe rangeringssystem for lærere, jeg tror ikke Nwosu og Lam sitter med lister over hva slags utdanning vi har og hvordan vi bruker de midlene vi har til rådighet, de nasjonale prøvene er et mål på elevene (hva det måler hos elevene er jeg jammen ikke sikker på), og de har ikke snakka med lærerne på østkanten, i alle fall ikke meg. Det er hårreisende å komme med sånne påstander uten dekning for det. Det er ødeleggende for debatten og for skolen. De fleste av dere kan vel tenke dere hva dette kan gjøre for skole-hjem samarbeidet. Foreldrene kan nå komme med avisa og si at lærerne er dårlige, og elevene kan gjøre det samme. Jeg har tro på åpenhet, men da må det være sant det man er åpen om.

Så til det praktiske ved å busse barn på tvers av byen. Hvor mye mer tid skal vi bruke på organisering og ikke på læring? Bare ved den skolen jeg jobber på vil man måtte sette opp busser til 200 elever hvis vi skal ned på 50% fremmedspråklige elever. Hvor mange flere busser må man sette opp i rushtrafikken for at dette skal gjennomføres? I beste fall vil man bruke 1 time på transport hver dag. Det er verdifull læringstid for elevene, og for dem som må passe på dem på turen.

Så, det løsningsorienterte. For jeg liker løsninger. Slutt detta tullet med fritt skolevalg. Gi meg en god grunn til fritt skolevalg. En som veier opp for at vi får ghettoskoler som har 97% fremmedspråklige elever. Hvite elever flytter vekk, sammen med ressurssterke fremmedspråklige. Med klare grenser for skoledistrikter får man ikke de problemene.

Og/eller slutt med offentliggjøring av prøveresultater ned på skolenivå. Rangering av skolene har ikke noe for seg. Det er vanskelig å se hva de egentlig måler. Et eksempel fra min skole: Det er øveprøve for nasjonal prøve i regning. Elevene får blant annet dette spørsmålet: Eva har bursdag tre måneder etter jul, når har Eva bursdag? De har en rullegardinmeny med måneden i tilfeldig rekkefølge og skal velge en. Et rett frem og helt greit spørsmål. Halvparten av elevene jeg hadde inne på datarommet rakk og hånda og spurte: Kjell, hva er jul? På vår skole måles ikke regneferdighetene på disse prøvene.

Så dropp de svarte bussene og ikke la barna bli ansvarlige for integreringen.

Praksissjokk

Jeg lurer på når dette praksissjokket kommer? Og hva går det ut på? Er det arbeidsmengden jeg kommer til å knele under? Er det det at jeg ikke klarer å finne på egasjerende undervisning? Er det uroen i timene? Eller er det at jeg ikke klarer å komme i kontakt med barna? Eller er det alt sammen?

Jeg har møtt arbeidsmengden til dels. Jeg har ikke kontaktlæreransvar og slipper en del jobb da. Jeg har fått ansvar for nasjonale og osloprøver, derfor ligger mye av arbeidet og venter på meg når de blir ferdig.

Engasjerende undervisning tror jeg jeg får til. Enn så lenge. Jeg må rett og slett takke en del lærere på HiO. Først og fremst vil jeg gi en shout out til Gunnar Neegaard. Min KRL-lærer på høyskolen. Jeg er ganske sikker på at det var han som sa: «Med fagkunnskapen kommer metoden!» Og det har jeg tenkt mye på og prøvd å følge opp ved å kunne det jeg skal lære bort. Og jeg merker fort at det er mere moro for meg og elevene når jeg har forsøk i klassen enn når jeg må vikariere i musikk. Så må jeg også rette en stor takk til Naturfag- og samfunnsfagseksjonen på HiO. De klarte å ha en praktisk tilnærming til undervisninga som alikevel tok vare på fagkunnskapen. Lærerne hadde en sånn glød for faget og for undervisningsmetodene at det var vanskelig å ikke bli smittet. Jeg håper at jeg fremdeles har den gløden for faget jeg fikk da.  Hilde Harnæs som hadde hovedansvaret får ta takken for dem alle. Og til IKT-seksjonen også. Takket være dem og mine medstudenter er jeg kapabel til å bruke ikt i undevisningen. Det gir meg kred både hos elevene og kollegene.

Så er det uroen i timene. At det er bråkete når nesten 30 tiåringer skal løse 8-10 forskjellige oppgaver basert på tilpassning til hver enkelt kom ikke som noe sjokk. (Noe burde forandres i systemet, men det er langsiktig), så jeg må bli bedre på organisering, engasjering og ledelse nå med en gang.

Kontakten med elevene kommer jo smått om senn. Noen kan si at jeg jukser og bestikker dem med youtubeklipp, jeg mener jeg krydrer undervisningen med andre typer forskere enn forskerspirer.

Og til sammen blir alt dette en bekreftelse på at jeg har valgt riktig. Sjokket er vel større når jeg ser hvor avhengige enkelte elever er av voksenkontakt. Og hvor lite som skal til for at en elev, eller en lærer, skal gå fra en situasjon med et bredt smil om munnen.

Så nei, jeg er ikke praksissjokka. Her er to alternative slutter på dette innlegget:

  1. Som kjærringa sa da hu sa Odd Nerdrums sjølportrett: Hovmod står for fall!  eller:
  2. Den som venter på noe fælt venter sjelden forgjeves. Det kommer vel etter pappapermisjonen min skulle jeg mene. Da har jeg ikke nasjonale prøver å gjemme meg bak eller nybegynnerstempel i panna.

Analog skoledag

I dag (tirsdag), har vi vært på skogsdag ved sognsvann. Regi av friluftsetaten og skogselskapet. Et godt avbrekk for elevene i en hverdag preget av nasjonale og kommunale prøver. En dag med bare mestring for alle. De som ikke leser så godt får snekra, alle får brukt kniv og spikka nisse hvis de vil, de samarbeider om buesaging og ballanserer på stokker. Eller leker i vannkanten bare.

Noe av det beste var alikevel når slosskampen som ulma et lite øyeblikk heller ble til gangsta-klemmer og nye vennskap mellom øst og vest i osloskolen. Så lenge de var venner ut dagen er jeg fornøyd i alle fall.

Vi var alle mann alle når vi kom tilbake også, ingen ble borte i løypa da vi så på skogsmaskiner, planta klassens tre, fikk skrøner om gjedda, hilste på hesten Trym som hadde jobba 15 år i skogen og da vi lukta på ferske planker fra minisagbruket de hadde installert der oppe.

Takk til skogsselskapet for turen! Skyggeluene elevene fikk måtte vi mase av dem i dag (onsdag), så de var populære. Tror kanskje ikke de fikk rekrutert noen tømmermenn fra Mortensrud. Men det har ikke jeg tenkt å bry meg med. Jeg er glad de smilte på t-banen hjem.

Prøvehøsten

Jeg har tidligere diskutert med Thomas om måling og veiing av elevene (mine innlegg om saken er borte siden jeg ikke betaler semesteravgift lenger). Og nå har jeg hovedansvaret for gjennomføring av nasjonale prøver og osloprøver på skolen. Der skal jo alt måles og veies. Vi har vært gjennom nasjonal prøve  (NP) i engelsk og forsøksvis osloprøve i naturfag. NP har gått veldig bra. Elevene øvde for sommerferien og de har vært gjennom en eksempelprøve før selve prøven også. Elevene har lært masse og nå kan alle logge seg på både maskin og fronter. Opplegget har vært komplisert med nye og individuelle brukernavn og passord for elevene, egne dagspassord som ekstra kontroll for læreren og vidløftige fritakssøknader.

Men det gikk smertefritt! Alle elevene som skulle kom gjennom uten problemer. Vi gjennomførte prøven for ca 50 elever på to dager. Elevene som bomma litt på knapper  og falt ut av prøven kunne bare logge seg inn og se at all svarene var lagra slik at de bare kunne fortsette der de slapp. Før de leverte fikk de spørsmål om å gå gjennom de spørsmåla de eventuellt hadde hoppa over. Alle var fornøyd.

Så kom osloprøven i naturfag. Lite informasjon på forhånd, ingen oppfordring til å øve på prøveverktøyet og ingen eksempelprøver til lærerne. Så alle var litt mer spent på prøven når klokka ble 8 på fredag. Men siden elevene bare skulle logge seg inn i fronter og finne instrusjoner der var vi ikke livredde.

Den første puljen kom lett gjennom. Tydelig at vi hadde stått opp tidlig i Søndre Nordstrand. For neste gruppe opplevde mere trøbbel. Det tok mye lenger tid med innlogging. Skolekodene vi måtte trykke inn ble det fort noe kluss med når du må vente 30 sekunder mellom hvert museklikk. Og elevene ble fort utålmodige når neste side på prøven ikke kommer opp før det har gått 1 minutt. Da trykker man litt ekstra og halve prøven deres ble borte. Når halve prøven (30 minutters arbeid på mange av elevene) er avhengig av et museklikk som går i orden så blir det vanskelig når kapasiteten ikke er god nok. En jente opplevde å miste første side 2 ganger, da fikk hun slippe faktisk. Men de fleste kom altså igjennom denne puljen også, selv om noen måtte gjøre noe flere ganger og noen måtte se på naboens pc fordi all bildene ikke kom opp.

Så kom tredje pulje. Etter innlogging på fronter var nyheten om osloprøve borte! Det viser seg at prøven er stengt på grunn av kapasitetsproblemer. Elevene måtte bare logge seg ut og tilbake til arbeidsplanene sine.

Jeg lurer på om kapasitetsproblemene var så store at de ikke klarte å legge ut en melding på fronter om hva som hadde skjedd? De stoler såpass på LMS’et sitt at de lager prøver i det og bruker det som bakgrunn for tildeling av midler, men ikke nok til å gi beskjed til skolene om hva som skjer med prøvene.

Jeg har frem til nå vært positiv til å vurdere elevene, man må jo vite hva de trenger å lære og hva de kan. Så lenge jeg kan bruke det til planlegging av undervisning kan etaten bruke det til hva de vil (nesten da). Men osloprøvene har nå vist seg å være ubrukelig til dette. Da blir det sløsing med undervisningstid elevene hos oss sårt trenger. Det er trist at etaten ikke får det til.