Posts Tagged ‘oppdragelse’

Digitalt innfødte og deres lærere

Under peden på lærerskolen kom jeg borti Marc Prensky og hans uttrykk digitale innfødte og digitale innvandrere. Kort oppsummert (og fritt etter hukommelsen) mente han at barn og unge av i dag som var født etter internett har en helt annen måte å lære på enn vi som er født før internett. Han mener at hjernen til de innfødte er koblet annerledes slik at de i mye større grad kan drive med multitasking i læringsprosessen, og at de lettere plukker ut nødvendig informasjon (eller kanskje mer riktig, de siler fort ut det som ikke er nødvendig å se på). Han mener (mente) at dette krever en ny tilnærming til undervisning og at lærere i dag må sørge for å bli så godt integrert i den digitale verden som mulig for at vi skal kunne gjøre jobben vår godt nok. Artikkelen er her.

Jeg synes jeg gjorde en god oppdagelse den gangen, og jeg har brukt uttrykket flere ganger. Men nå traff jeg på en tweet som gjorde meg usikker. Jeg fulgte lenken og leste meg opp på saken. Det som ser ut som hovedkritikken mot artikkelen hans er at den ikke har noe forskning å vise til for å backe opp påstandene. Den ene kilden han trekker frem er galt stavet, og forskningen hans er ikke helt relevant for det Prensky bruker den til. Dette er helt sikkert gode poenger. Men jeg mener at Prensky må ha truffet noe som mange var enige i, det tok tross alt nesten 10 år før kritikken nådde frem. Han snakker om studenter som har en bedre kompetanse på data enn sine lærere og at lærere ikke helt klarer å følge opp. Det har vi vel alle opplevd. Selv om jeg er innvandrer selv har jeg ofte opplevd å være bedre integrert enn mine lærere/forelesere. Og vi må tenke nytt, elevene våre trenger å bli undervist på en annen måte enn det vi ble. Ikke bare for motivasjonen sin skyld, men også for fagene. Og fordi vi ikke benytter de mulighetene som finnes hvis vi ser bort fra alt som ligger på nett som kan brukes. Så for meg er Prenskys artikkel i det minste en god innfallsvinkel til hvordan vi må tenke når det gjelder undervisning fremover.

Men, og det har vokst frem et stort MEN i det siste; når lærer de innfødte språket? For mine elever (10 år gamle) er ikke spesielt flinke i sitt «morsmål». De kan spille Call of Duty (!?) og chatte på MSN og de har profiler på facebook. Jentene bytter gjerne ut Call of Duty med goSupermodel.

Men ber jeg dem starte opp word er halvparten av dem inne i wordpad, og mange har problemer med å lagre filene sine. For mange av dem holder det ikke med å si «skru på maskina og logg inn i fronter», de trenger hjelp til å finne innlogginga. Det er sikkert unødvendig å si at de da sliter med innlevering i fronter også.

Så når tar de meg igjen? Eller er dette et nytt eksempel på hva man får med seg hjemmefra? Eller er det skolen som har spilt fallitt siden det er skolens programvare de ikke klarer. De legger jo tross alt inn bilder på facebook?

Religion

Jeg har et religionsspørsmål som også er et ped-spørsmål på en måte. Vi er jo pliktige til å oppdra elevene etter kristne tradisjoner. Den nye formålsparagrafen er vel litt mere ullen enn den gamle, men det er de kristne tradisjonene som blir nevnt.

Noen elever har en uvane med å legge skylda på andre hele tida, men jeg sier som Louis Armstrong, It takes two to tango / It takes two to tango. Og i denne forbindelse kom jeg til å tenke på historien om den som er uten synd kan kaste den første sten fra Det Nye Testamentet. Jeg tenkte historien kunne brukes som en inspirasjon eller formaning om å tenke på hva en selv har gjort i situasjonen. Men så kom jeg på at det er vel ingen etnisk kristne i klasen, og de er som tidligere beskrevet ikke godt bevandret i kristne høytider. At de da skal ha referanser til en obskur fortelling fra Johannesevangeliet er vel å forlange litt mye. Derfor tenkte jeg at det må da vel finnes en parallell historie i Koranen(i andre hellige skrifter også for den sakens skyld)? Heretter kom spørsmålene på rekke og rad.

  1. Kan noen hjelpe meg med den Islamske versjonen av historien?
  2. Er det greit å bruke slike religiøse fortellinger i oppdragelsen av elevene?
  3. Hvis ja, skal jeg helst bruke kristne historier?
  4. Forsvinner ikke poenget med historien litt hvis ikke elevene har kjennskap til historien rundt?

Jeg er ikke sikker på noen av svarene. Men på spørsmål 3 må jeg nok melde at jeg mener vi må bruke barnas referanser, ikke våre egne.

Jeg er ikke partisk i dette spørsmålet. Jeg mener at historier som Jesu lignelser og Æsops fabler kan brukes til å belyse sider ved livet. Jeg kjenner for dårlig til Koranen for å si om den har slike kvaliteter, men det er vel slike tng religiøse skrifter skal drive med, så jeg ville blitt forundret om det ikke finnes muligheter til å bruke Koranen slik man bruker Det Nye Testamentet.

Så kan dere hjelpe?