Posts Tagged ‘praksissjokk’

Siste dag i perm

Dette er siste dagen i permisjon før jeg begynner i jobb igjen. Og det har skjedd en del på jobben mens jeg har vært borte. Så på mandag er jeg kontaktlærer plutselig. Det skal bli spennende å finne ut av hvordan det er. Kanskje jeg nå blir en del av hylekoret om skjemaveldet i skolen. Det ligger en del skriftlige vurderinger og venter på meg vet jeg. Eller kanskje jeg blir utslitt og utbrent allerede til sommeren og finner meg noe annet å gjøre i løpet av ferien?

Jeg håper ikke det. Jeg håper at jeg etter jul får en god og lang periode med elevene der vi sammen kan ha litt kontinuitet på jobbinga. Jeg ser frem til å bli godt trent i stasjonsundervisning. Det er vår skoles store satsingsområde i norsk og matte. Jeg har ikke prøvd det og skal nå ha det 4 timer i uka. Det er varierte oppgaver til elevene på deres nivå, og jeg får snakke med elevene i små grupper. Elevene liker denne måten å jobbe på i alle fall. Håper jeg kommer fort inn i det og finner ut av den strukturen det trenger fort.

Så håper jeg det er igjen litt penger på rektors budsjett til et smartboard. Det står høyt opp på ønskelista mi til jul. Jeg er ikke god på tavla nemlig. Krittet og jeg er ikke venner.

Så håper jeg at jeg klarer gymtimene. Det skal også bli stas.

Så det blir norsk, naturfag og gym på meg fremover. Men i noen få timer til skal jeg se på barna mine leke sammen og stikke ut kakemenn med dem. Denne permen skal nytes til siste sekund.

Advertisements

To uker spurt

Nå er det to uker til jeg går i ut i pappapermisjon. De skal benyttes maksimalt håper jeg. Jeg har drevet mye med nasjonale prøver og osloprøver frem til nå. Det har tatt fra meg det meste av tiden som kunne vært brukt til å bygge relasjoner med elevene. Jeg må få på plass det før jeg tar perm. Hvis ikke kommer det til å bli vanskelig. Jeg er ikke tilbake før 7. desember. Da er det nesten juleferie og et nytt avbrekk i skoleåret hvor jeg ikke ser noe til elevene.

Jeg har noen få timer å gjøre det på. De timene jeg har undervisning i full klasse er de viktigste. Det er 12 naturfagtimer fordelt på 2 klasser. Og så tror jeg det er lett å få noen poeng i gymtimene. Derfor har jeg nå brukt mye tid på å planlegge de nærmeste timene. Jeg har vært ute og tatt bilder av landskapet og brukt mye tid på google maps for å finne bilder av menneskeskapte endringer i naturen. Jeg har prøvd å finne bilder fra deres nærområder slik at de kan kjenne seg igjen, eller bli overrasket over hvordan det så ut før. Jeg har funnet filmer på youtube om hvordan landskapet forandrer seg (veldig fort). Jeg har laget egne oppgaver som jeg håper de setter pris på, det var meningen at kartet skulle være fra Pakistan, men det ble Østerdalen (jeg må jobbe litt med geografien i de områdene elevene er fra kjenner jeg).

Hvis jeg får til dette på en engasjerende og inspirerende måte så får jeg masse rom til å gi ros.  Da kan jeg få halvannen time i gode venners lag slik at de neste timene blir lettere.

Holdningsskapende arbeid

Jeg lurer på hva som funker? Jeg har vært borti to forskjellige systemer for å skape gode holdninger og å forbedre oppførselen til elever. Skal man tro skoledebatten er det noe av det viktigste vi driver med. Det er disiplin og orden som ligger bak de gode resultatene andre land har på PISA og TIMMS og hva de nå heter. Derfor er dette viktig (For ikke å bare være sarkastisk, god oppførsel er et gode i seg selv og det er derfor jeg tenker på detta).

Jeg har prøvd to systemer, det ene i praksisperiode over 5 uker, det andre i jobben jeg har nå, ikke mange ukene det heller. Skolene er vidt forskjellige når det kommer til elevgrunnlag, men barn er kanskje barn uansett?

Det ene systemet heter PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling). Positiv atferd blir belønna med BRA-kort fra den læreren som ser atferden, om det er i friminutt eller i timen. Elevene får kortet sammen med en begrunnelse på hvorfor de fikk det. Kortene blir samlet inn i klassene av kontaklærer og elevene må fortelle hvorfor de fikk kortet når de leverer det fra seg. Det er også et sett med regler og konsekvenser for regelbrudd. Men i all hovedsak er det fokus på de positive handlingene. Og det blir pressa på at lærerne deler ut flest mulig BRA-kort. Dermed må lærern se etter positiv atferd hos elevene hele tiden. Når klassen samlet har så eller så mange BRA-kort blir det belønning. Utetime, film eller noe annet faglig, men moro. Kanskje en adjektivhistorie om lærerne?

Det andre systemet heter Connect. Det er godt brukt her i Oslo og ifølge nettsiden er det forskningsbasert også. Hva det går ut på er mer ullent. Det handler om å ha klare mål for vilken atferd man ønsker. Elevene får Connectmål på ukeplanen og gjennom connectsamlinger en gang i måneden. Positiv forsterkning er visst ikke utelukket i dette systemet, men det er ikke det som i praksis blir fremtredende. Belønningene som blir utdelt er klassevis eller til enkeltpersoner der alle skal få i løpet av året tror jeg. Alle skal oppleve at de gjør noe riktig også her.

Jeg ser at det er vanskelig å skjule hvilket system som tiltaler meg mest. Men jeg er bare opplært ordentlig i ett av dem. Hvilke erfaringer finnes der ute om hva som fungerer (best) av disse systemene? Har noen andre erfaringer enn meg?

Praksissjokk

Jeg lurer på når dette praksissjokket kommer? Og hva går det ut på? Er det arbeidsmengden jeg kommer til å knele under? Er det det at jeg ikke klarer å finne på egasjerende undervisning? Er det uroen i timene? Eller er det at jeg ikke klarer å komme i kontakt med barna? Eller er det alt sammen?

Jeg har møtt arbeidsmengden til dels. Jeg har ikke kontaktlæreransvar og slipper en del jobb da. Jeg har fått ansvar for nasjonale og osloprøver, derfor ligger mye av arbeidet og venter på meg når de blir ferdig.

Engasjerende undervisning tror jeg jeg får til. Enn så lenge. Jeg må rett og slett takke en del lærere på HiO. Først og fremst vil jeg gi en shout out til Gunnar Neegaard. Min KRL-lærer på høyskolen. Jeg er ganske sikker på at det var han som sa: «Med fagkunnskapen kommer metoden!» Og det har jeg tenkt mye på og prøvd å følge opp ved å kunne det jeg skal lære bort. Og jeg merker fort at det er mere moro for meg og elevene når jeg har forsøk i klassen enn når jeg må vikariere i musikk. Så må jeg også rette en stor takk til Naturfag- og samfunnsfagseksjonen på HiO. De klarte å ha en praktisk tilnærming til undervisninga som alikevel tok vare på fagkunnskapen. Lærerne hadde en sånn glød for faget og for undervisningsmetodene at det var vanskelig å ikke bli smittet. Jeg håper at jeg fremdeles har den gløden for faget jeg fikk da.  Hilde Harnæs som hadde hovedansvaret får ta takken for dem alle. Og til IKT-seksjonen også. Takket være dem og mine medstudenter er jeg kapabel til å bruke ikt i undevisningen. Det gir meg kred både hos elevene og kollegene.

Så er det uroen i timene. At det er bråkete når nesten 30 tiåringer skal løse 8-10 forskjellige oppgaver basert på tilpassning til hver enkelt kom ikke som noe sjokk. (Noe burde forandres i systemet, men det er langsiktig), så jeg må bli bedre på organisering, engasjering og ledelse nå med en gang.

Kontakten med elevene kommer jo smått om senn. Noen kan si at jeg jukser og bestikker dem med youtubeklipp, jeg mener jeg krydrer undervisningen med andre typer forskere enn forskerspirer.

Og til sammen blir alt dette en bekreftelse på at jeg har valgt riktig. Sjokket er vel større når jeg ser hvor avhengige enkelte elever er av voksenkontakt. Og hvor lite som skal til for at en elev, eller en lærer, skal gå fra en situasjon med et bredt smil om munnen.

Så nei, jeg er ikke praksissjokka. Her er to alternative slutter på dette innlegget:

  1. Som kjærringa sa da hu sa Odd Nerdrums sjølportrett: Hovmod står for fall!  eller:
  2. Den som venter på noe fælt venter sjelden forgjeves. Det kommer vel etter pappapermisjonen min skulle jeg mene. Da har jeg ikke nasjonale prøver å gjemme meg bak eller nybegynnerstempel i panna.