Posts Tagged ‘Twitter’

Universet fritt etter hukommelsen.

På twitter ble det i dag uttrykt at universet var et kjedelig fag. Man foretrakk drama fremfor universet. For meg er det litt rart. Universet er fyllt med drama. Så for de som synes universet er kjett, her er min lille fremstilling av det jeg husker som stadig forundrer meg.

For lenge, lenge siden, langt, langt unna kom det store smellet, ca 13,7 milliarder år siden. Det er veldig lenge. Vi vet hva som skjedde fra rett etter det smellet. Det vet vi fordi vi kan se bakover i tid i universet. Lys som treffer oss nå ble sendt ut som en konsekvens av noe som skjedde for lenge siden. Men tilbake til tidslinja, etter ca 400.000 år ble universet gjennomsiktig. Før det slapp ikke lys gjennom universet. Lysfotonene krasjet i partiklene som svevde gjennom rommet. Men etter 400.000 år festet elektronene seg til protonene og lagde atomer (dette er sikkert veldig mye mer komplisert). Hydrogen og helium var enerådende lenge, men i store ildkuler (soler) lagde de andre atomer. Sikkert med en hel masse kaos med eksplosjoner og kollisjoner og annet drama.

Disse ildkulene med tilhørende eksplosjoner er starten på solsystemene våre.  Vårt solsystem har en sol som er ca 4,6 milliarder år gammel. Det er da planetene våre stammer fra også. Gass og materie som klumpet seg sammen på grunn av at objekter tiltrekkes av hverandre, snart hadde klumpene nok tyngdekraft, vår planet har tyngdekraft til å holde på en atmosfære av gasser som vi kan puste i. Disse planetene kvalifiserer til planeter fordi de har «ryddet i nabolaget». Det er ikke noe annet i jordas bane rundt sola, enn jorda. På samme måte som de andre planetenes baner også er klare. Hvis du husker Pluto, så er ikke den en planet lenger, og en av hovedgrunnene til det er at den ikke har ryddet i nabolaget.

Som du sikkert vet ligger vårt solsystem i Melkeveien. Melkeveien består av mellom 200 milliarder og 400 milliarder stjerner. Altså mellom 200 og 400 milliarder solsystemer. Det blir mange planeter. Og når melkeveien er en av ca 80 milliarder galakser så kan du regne med at det finnes planeter med en god del drama.

For meg så gjør dette oss veldig små, det er mye plass og mye tid vi ikke er en del av. Men som en professor sa til meg: «Det kan hende vi har kosmisk betydning». Men jeg tviler. Ingen kosmisk betydning. Men den dramaen du er ute etter finner du kanskje i det at vi har relasjonell betydning. Og den er her og nå uten innvirkning av universet (hvis du ser bort i fra at din tweet om nettopp universet har fått meg til å bruke en time på nevøen min. Har tenkt på deg og familien din hele tiden).

God natt, stikk ut på Gol og se på stjernene, det er mange av dem og ved en av dem sitter det kanskje en annen onkel og skriver en tekst til sin nevø som han sender ut i universet for hvemsomhelst til å lese.

Kikora, salaby og enda fler inspirerende saker

I dag har jeg vært på Osloskolens IKT-konferanse. Det var en stor positiv overraskelse.

Det starta med en gjennomgang av salaby ved salabys mor: Fride Bergem. Selv om jeg har vært borti salaby før var det moro å se hvor mye som lå bak, og hvor mye jobb de har lagt i det. Det er tydelig en kjempesatsning fra Gyldendals side. De har knyttet til seg masse kompetanse og folk som brenner for verktøyet. Det ser ut til å bli bedre og bedre. Jeg gleder meg til det kommer for mellomtrinnet også.

Jeg forbigår nesten A-tekst. Konstaterer at de 3 kvarterene jeg brukte der er nok. Fint verktøy, men presentasjonen kunne det vært jobbet mere med.

Siden jeg prøvde å holde meg unna alt som hadde med fronter å gjøre ble neste sesjon «Digital klasseledelse» med professor Arne Krokan (@arnek på twitter og blogg). Dette var mest mynta på ungdomstrinn og vgs, men det var spennende å høre tanker om hva neste (denne?) generasjonen med elever bør gjøre med undervisning og organisering av undervisning. Han nevnte også de digitalt innfødte (diskutert her og her av meg, og springer ut herfra) og hvordan deres hjerne er forandret i forhold til oss digitale innvandrere. Spørsmålet som jeg sitter igjen med er hvor tidlig i skoleløpet vi bør legge om undervisningen til de nye elevene?

Men så til rosinen i pølsa, prikken over i’en, le piece de resistance, altså dagens absolutte høydepunkt. Kikora. Det er et verktøy som setter læring av matematikk i fokus. Det er læringen som er det uttalte målet. Gjennom det har de klart å lage oppgaver, og oppgaveløsning som gjør at elevene lærer noe gjennom det de gjør i kikora. Det at læreren har full oversikt over hvordan eleven løser oppgaven, på hvor lang tid og hvor mange hint eleven trengte gjør at eleven gjør oppgavene mer samvittighetsfullt og læreren kan tilpasse læringen helt ned til fingerspissene. Kikora kommer til å komme på min oppdaterte ønskeliste (den gamle er her).

Dagen ble avsluttet med en presentasjon av Medietilsynets nye nettsted dataspilliskolen.no Der var jeg for trøtt til at jeg skal mene noe om det her. Men siden skal undersøkes nærmere.

Så takk til UDE for invitasjon. Det har vært en veldig fin dag.

Ønskeliste

Først og fremst må jeg si unnskyld til utdanningsetaten. De leser bloggen min. De har trukket meg til side og sagt at de følger med. Det var bra. Og jeg ble fortalt at mye av det jeg har klaget på tidligere ville bli rettet opp i innsikt 2.0. Og at jeg hadde rettet baker for smed i noen tilfeller. Nå har skolen min rullet over på innsikt 2.0. Og jeg har flere problemer nå enn før. Så da har jeg et par ønsker.

  1. Ude på twitter. Både utdanningsetaten og udeoslo er ledige brukernavn. Oslo kommune er jo på plass. Så det ser ikke ut som Oslo kommune har noen regler mot å delta i sosiale medier. Moro er det også. Og @orjas har til og med laga twitterkurs.
  2. En oversikt over hvem som har ansvaret for hva innenfor IKT i Osloskolen. Jeg skjønner at jeg må fortsette å mase på rektor hvis jeg vil ha smartboard, men hvem er det som er ansvarlig for at jeg ikke har adminrettigheter på min pc? Hvem har ansvaret for at jeg ikke kan velge nettleser selv?  Microsoft lar deg velge hvilken nettleser du skal bruke, men ude (eller hvem som nå har ansvaret) lar ikke meg velge. Elevene kan velge, men ikke vi lærerne. Så hvem skal jeg rette eder og galle mot? For jeg har jo begynt å bruke google wave. Men den funker ikke i internett explorer. Og jeg får ikke lastet ned chrome på maskina mi heller.
  3. Så ønsker jeg meg noe jeg har lest om på twitter og blitt skikkelig misunnelig på. Dei gode døma. Hordaland fylkeskommune samler folk som er flinke til å integrere IKT i undervisningen til et seminar slik at man kan drive kunnskapsutveksling. Kunnskap blir delt blant lærere hver eneste dag på twitter, delogbruk og facebook. Utdanningsetaten bør trekke frem det de synes er god bruk av IKT gjennom slike konferanser. Enten ved eksterne foredragsholdere som @ghveem, som er veldig flink med tankekart, eller ved å bruke lærere i osloskolen som @plosiv som bruker blogg i 3. klasse. Noen (inkludert undertegnede) har også brukt wiki i 5. klasse. @twibey snakket om det på NKUL10 (slik så det ut da jeg var med på å legge det frem for et lærende nettverk). Og det finnes sikkert masse der ute som jeg ikke har hørt om.  Og jeg vil gjerne høre om det. Så det bør ude få til synes jeg.
  4. Større lagringsplass på elevenes profiler. Elevene kan ikke jobbe med en animasjon i photostory fordi det ikke er plass på profilene deres. Skulle gjerne hatt litt større plass selv også, men jeg kan bruke dropbox og har fått løfte om tunnel-vpn, så jeg klarer meg.
  5. Smartboard. Men det ønsket får jeg oppfylt når klassen min blir ett år eldre. Men jeg ønsker meg en på datarommet. Det vet jeg ikke om jeg får den nærmeste tiden.

Denne listen ble lenger enn jeg hadde tenkt.  Og det er mulig å komme med ønsker tilbake, jeg er ikke urimelig sånn. Enten dere er rektor eller ude.

Digitalt innfødte og deres lærere

Under peden på lærerskolen kom jeg borti Marc Prensky og hans uttrykk digitale innfødte og digitale innvandrere. Kort oppsummert (og fritt etter hukommelsen) mente han at barn og unge av i dag som var født etter internett har en helt annen måte å lære på enn vi som er født før internett. Han mener at hjernen til de innfødte er koblet annerledes slik at de i mye større grad kan drive med multitasking i læringsprosessen, og at de lettere plukker ut nødvendig informasjon (eller kanskje mer riktig, de siler fort ut det som ikke er nødvendig å se på). Han mener (mente) at dette krever en ny tilnærming til undervisning og at lærere i dag må sørge for å bli så godt integrert i den digitale verden som mulig for at vi skal kunne gjøre jobben vår godt nok. Artikkelen er her.

Jeg synes jeg gjorde en god oppdagelse den gangen, og jeg har brukt uttrykket flere ganger. Men nå traff jeg på en tweet som gjorde meg usikker. Jeg fulgte lenken og leste meg opp på saken. Det som ser ut som hovedkritikken mot artikkelen hans er at den ikke har noe forskning å vise til for å backe opp påstandene. Den ene kilden han trekker frem er galt stavet, og forskningen hans er ikke helt relevant for det Prensky bruker den til. Dette er helt sikkert gode poenger. Men jeg mener at Prensky må ha truffet noe som mange var enige i, det tok tross alt nesten 10 år før kritikken nådde frem. Han snakker om studenter som har en bedre kompetanse på data enn sine lærere og at lærere ikke helt klarer å følge opp. Det har vi vel alle opplevd. Selv om jeg er innvandrer selv har jeg ofte opplevd å være bedre integrert enn mine lærere/forelesere. Og vi må tenke nytt, elevene våre trenger å bli undervist på en annen måte enn det vi ble. Ikke bare for motivasjonen sin skyld, men også for fagene. Og fordi vi ikke benytter de mulighetene som finnes hvis vi ser bort fra alt som ligger på nett som kan brukes. Så for meg er Prenskys artikkel i det minste en god innfallsvinkel til hvordan vi må tenke når det gjelder undervisning fremover.

Men, og det har vokst frem et stort MEN i det siste; når lærer de innfødte språket? For mine elever (10 år gamle) er ikke spesielt flinke i sitt «morsmål». De kan spille Call of Duty (!?) og chatte på MSN og de har profiler på facebook. Jentene bytter gjerne ut Call of Duty med goSupermodel.

Men ber jeg dem starte opp word er halvparten av dem inne i wordpad, og mange har problemer med å lagre filene sine. For mange av dem holder det ikke med å si «skru på maskina og logg inn i fronter», de trenger hjelp til å finne innlogginga. Det er sikkert unødvendig å si at de da sliter med innlevering i fronter også.

Så når tar de meg igjen? Eller er dette et nytt eksempel på hva man får med seg hjemmefra? Eller er det skolen som har spilt fallitt siden det er skolens programvare de ikke klarer. De legger jo tross alt inn bilder på facebook?

Prate for døve ører/skrive for blinde øyne

Hr. Sinnes har blåst ut litt frustrasjon over dette før. Men jeg trenger  å si noe jeg også.

Noe av det fine med dataalderen, eller hva vi skal kalle tiden vi er inne i, er at informasjon og alle mulige typer verktøy er tilgjengelige i fingertuppene dine.  Nå preker jeg til koret, men man kan nå arrangere tankene sine i tankekart, lage kule grafiske presentasjoner, hente informasjon og sammenligne dem med andre kilder, det ligger undervisningsopplegg til fri bruk, lærebøker har alskens digitale resurser man kan bruke, man kan kommuniseremange forskjellige måter, man har alskens ekspertise tilgjengelig hele døgnet og man kan holde kontakt med venner og «venner». Jeg har til og med en app som gir meg en high five på skjermen når jeg føler jeg trenger det. Og jeg må gi kudos til oslo kommune som ikke sperrer noenting. Nettfilteret ligger oppi her (pekefinger i tinningen) som en representant fra utdanningsetaten sa det.

Og som sagt, dette ligger rett nedenfor fingertuppene mine. Men for elevene mine er det litt annerledes. Min 5. klasse på 26 elever har 7-8 bærbare pc’er tilgjengelig. Det holder greit til stasjonundervisningen vi holder på med. Det sikrer alle elevene minst 3 x 10 minutter på data i uka. Det er vel strengt tatt ikke nok.

Men et problem er at maskinene må lagres i et pc-skap på et grupperom. Elevene må ut av klasserommet og over i et annet bygg og gjerne gjennom en klasse som driver med noe for å komme til dette skapet. Når de så er tilbake hos meg er det for lite stikkontakter til alle maskinene. Så vi får en sånn skjøteledningsklump. Masse stress og rot for 10-åringer. Men dette er bygnings- og organiseringsproblemer. Det fører mest til uro i klassen og har lite med IKT og gjøre.

Så ser vi for oss at alle maskinene fungerer (det er ikke alltid, men stort sett). Da skal elevene logge seg inn. Hos oss er det slik at elevene logger seg inn på maskina. Der ligger skrivebordet med tilgang til internett og et knippe pedagogisk programvare som utdanningsetaten har kjøpt inn. Problemet er at hvis de skal ha tilgang til officepakka til Mr Gates så må de logge seg inn i ett lag til (innsikt skrivebord). Som til og med kan medføre to startknapper! Og de to skrivebordene de får kommuniserer ikke med hverandre. Så hvis du har logget inn i fronter i det første laget, så skrevet og lagret noe i word i innsikt så sitter du med skjegget i postkassa. For når du skal laste det opp i fronter finner du det ikke igjen. Hvorfor kan man ikke bare logge seg inn i innsikt med en gang? Hvorfor må vi innom dette fellesskrivebordet?

Og, så er man som lærer litt frempå og tenker at kanskje man skal bruke noe av den innkjøpte pedagogiske programvaren. Så da sitter man å leiter gjennom maskina si og finner noe som kunne passe. Et mattespill der man bruker tallinja aktivt og ser en kenguru hoppe bortover. Grei skuring og god trening for noen med mattevansker. Men det spillet ligger bare på lærerbrukerne! Elevene har ikke tilgang til det! Det er kjøpt inn et program slik at vi lærere kan se en kenguru hoppe bortover en tallinje! Så dårlig er vel ikke mattekunnskapene i den norske lærerstanden.

Derfor blir det vanskelig å drive den undervisningen man ønsker med integrerte IKT-mål.

Men så til det jeg egentlig tenkte å skrive om. Vi må bruke mye tid på å «rydde på skrivebordet» . Vi har så dårlig plass på brukerprofilen at vi ikke kan lagre noe særlig annet enn noen word-dokumenter. Verktøykassen vår er for liten til å romme alle verktøyene som finnes. Det er frustrerende det. Og siden innholdet på profilen ligger på en sentral server kan vi heller ikke ta med oss arbeid hjem uten å gå omveier. Jeg og noen andre vet jo om dropbox, men langt i fra alle. Om det er en slu måte å holde oss lenger på kontoret vet jeg ikke, men det bør det ikke være.

Vi har ikke mye plass, 10-20 .docx filer og 10-12 .jpg filer. Det holder ikke lenge, og elever som skal jobbe med bilder og animasjoner har i alle fall ikke plass til det.

Men, når jeg nå legger ut dette, og hinter om det på twitter så er det ingen som har noe med det som ser det for ude er ikke på twitter, og de har nok ikke meg på RSS-feeden sin heller.

Den «nye» dillen til IKT-folka

Bare for å henge meg på hylekoret. Jeg har vært med på det før, og har laget en egen i forbindelse med eksamen. Og nå har jeg begynt å bruke dem i undervisningen. Prezi. Presentasjonsverktøyet som lar deg bruke form på en helt ny måte. De kaller det powerpointdødaren. Tror det skal mere til, men det er et ganske stilig verktøy.

Jeg har laget en om fagtekster. Det er noe vi jobber mye med på vår skole. Elevmassen har ikke de beste resultatene i nasjonale prøver, så vi jobber mye med fagtekster for å få dem opp på dette feltet.

Så har jeg laget en om kjemi. Den er «work in progress/revision», men er et godt eksempel på hvordan man kan bruke det grafiske i en presentasjon når man bruker prezi.

Her kan du se twitterstrømmen om prezi. Og her finner du dem på twitter.

Og vi som er lærere eller studenter får en tilnærmet profflisens helt gratis.

Juks i Osloskolen!

RT @annelyser: RT @imyklebust: @annelyser Går du på udir.no finner du at Oslo fritar mange fler fra nasjonale prøver enn andre fylker… (junebre) udir (red anm)

@georglu Det som blir feil, er når skoler fritar grupper av elever for å oppnå bedre resultat enn andre skoler. @annelyser  (imyklebust)

@annelyser Når Oslo fritar 6% og nasjonalt snitt er 3% finner jeg det besynderlig. @georglu (imyklebust)

Slike twittringer er det blitt noen av i det siste. Det er visst en artikkel i BA som er bakgrunn for kritikken av osloskolen som fritar elever i vildensky for å få bedre resultater. Kristin Halvorsen slang seg på og retweeta tweeten jeg har sitert øverst. Henne har jeg tatt for meg her.

Jeg blir sint og lei meg av dette. Jeg regner med at dere som slenger ut slike påstander ikke driver med nasjonale prøver til daglig. For det er ikke bare bare å frita elever som man ikke vil skal ødelegge gjennomsnittet til skolen. Udir vil naturlig nok ha kontroll over fritakene. Derfor har de satt opp regler. For at en elev kan fritas må eleven ha vedtak om spesialundervisning fra PPT eller vedtak om forsterket norskundervisning. Har man ikke slike vedtak kan man ikke fritas. I tillegg må foreldre/foresatte skrive under på at deres barn ikke skal ha prøven. Det er altså til syvende og sist foreldrene som fritar elevene fra nasjonale prøver, ikke lærere eller rektorer.

Og hvis vi ser litt på tallene, ikke mye, bare litt, så ser vi at det kanskje er naturlig at vi har flere fritak enn andre fylker. Fra SSB: I overkant av 20% av elevene i Oslo har særskilt norskopplæring.

I Hordaland er tallet under 5% med særskilt norskopplæring.

Så slutt med å spre rykter om osloskolen det ikke er dekning for. For dette går rett inn på oss som jobber her og prøver samvittighetsfullt (som alle lærere) å følge opp de pålegg og forskrifter som kommer. Vi har ikke dårligere utviklet samvittighet enn dere som er lærere ellers i landet. Vi er ikke del av en stor konspirasjon for å få osloskolen på toppen av statistikkene. Og (og dette har jeg bare fra ledelsen på skolen): på grunn av disse ryktene som er satt ut om osloskolen og fritak tidligere år har byrevisjonen sett på saken og kommet frem til at vi har vårt på det tørre.

Så det er nå fritt frem for å legge igjen en unnskyldning i kommentarfeltet. Dere vet hvem dere er.